Leni Riefenstahl var en tysk filmfotograf, fotograf, danser, skuespiller og koreograf
Hun er kjent for å ha laget propagandafilmer for de tyske nasjonalsosialistene styre på 1930-tallet.
Sin første regi hadde hun i 1932 med fabeldramaet Det blå lyset (Das blaue Licht). I 1933 lagde hun propagandafilmen Troens seier (Sieg des Glaubens) for Hitler og hans nazistparti NSDAP.
Hennes to mest kjente produksjoner er Viljens triumf(1935) . Viljens triumf handler, om nazistenes store årlige partikongress i Nurnberg, denne gang i 1934. Filmen ble en skremmende velgjort hyllest til Hitler og den nasjonalsosialistiske militærideologien, og vant gull i Veneziai 1935 og i Verdensutstillingen i Paris i 1937. Hun samarbeidet med Albert Speer i utformingen av rikspartidagene. Hun regnes som Hitlers favorittregissør, og filmene hennes ga Nazi-Tyskland den estetiske fasaden som fortsatt ofte forbindes med dette regimet. Hun hadde direkte adgang til Hitler, og dette ga henne en stor handlefrihet. Det verserte endog rykter om at hun var Hitlers elskerinne.
I 1940 lagde hun filmen Tiefland, der hun hentet minst 66 sigøynere fra oppsamlingsleirer i Dolomittene og brukte dem som statister i filmen. I etterkrigsrettssakene mot Riefenstahl ble hun beskyldt for å hente sigøynerne som slaver fra konsentrasjonsleirer, noe som ble tilbakevist av de overlevende sigøynerne selv. Riefenstahl hevdet at sigøynerne senere ikke ble drept, men dette var ikke sant. Mange av dem ble sendt til Auschwitz og ble drept der.
Etter Tysklands sammenbrudd i 1945 ble hun internert i en fransk fangeleir, hvor hun satt i fire år. Hun ble etterforsket for eventuelt medansvar for krigsforbrytelser, men det ble ikke reist anklager mot henne, verken som propagandist eller for bruken av konsentrasjonsleirfanger i filmene. Hun påberopte seg en naivitet hvor hun bare var fascinert av nasjonalsosialistene, men ikke kjente til de krigsforbrytelsene som ble begått.
