Ovnsbakt zucchini-rosti er en lett og smakfull tilbehørsrett, perfekt for å servere grønnsaker på en annerledes måte.
Det er en rask og enkel oppskrift, perfekt for de som ønsker en lett, men smakfull og deilig rett. En variant av den klassiske oppskriften laget med poteter. Du kan lage den ved å tilsette en potet i røren for en sprøere tekstur, eller utelate den, slik vi gjorde.
For å gi rostien ytterligere smak, anbefaler vi å tilsette krydder eller urter. Rostien vi tilbyr er derfor ekstremt lett, perfekt servert til omelett eller ost. .
Ingredienser
Zucchini – 500 g
Egg – 1
Hvetemel – 30 g
Revet ost – 30 g
Fint salt – etter smak
Pepper – etter smak
Friske aromatiske urter (valgfritt) – 1 spisesk
Tilberedning
1
Start med å rense zucchinien, skyll den deretter under kaldt rennende vann, tørk den godt og riv den med et rivjern med store hull.
2
Ha den revne zucchinien i et dørslag, krydre med en klype salt og bland. La den hvile i 5–10 minutter, og klem den deretter med hendene for å fjerne overflødig fuktighet.
3
Ha dem over i en bolle, tilsett revet Parmigiano, egg, mel, en klype salt og pepper til. Vi tilsatte også litt ferskhakket persille, men det er helt valgfritt.
4
Bland godt for å blande alle ingrediensene. Kle en stekeplate med bakepapir og legg grønnsakrostien utover.
5
Stek rostien i en forvarmet ovn på 200 °C i omtrent 20 minutter, snu dem halvveis for å sikre at de er perfekt brunet på begge sider. Server dem når de er avkjølt.
Nazistenes hat mot jøder var ikke noe enestående fenomen: både i Russland og i Vest-Europa hadde jødene blitt forfulgt og undertrykt opp gjennom 1800- og 1900-tallet.
Jødene var for fremtredende og satt på de viktigste postene i finans- og kulturlivet, lød beskyldningene.
En konspirasjonsteori om at jødene var et fiendtlig og lumsk folk som pønsket på verdensherredømme florerte blant kristne nasjonalister i mange land.
Teorien hadde bl.a. sitt utgangspunkt i Sions vises protokoller, en antisemittisk forfalskning som ble publisert i 1903 og sirkulerte i store deler av verden. Protokollene ble utlagt å være referater fra en internasjonal jødisk konferanse, men i virkeligheten sto det russiske sikkerhetspolitiet bak.
Politiet ønsket at tsar Nikolaj 2 skulle intensivere kampen mot radikale jøder i Russland. På den ytterste russiske høyresiden ble jødene sett på som årsaken til den katastrofale japansk-russiske krigen, revolusjonen i 1905 og den nye liberale grunnloven, som de tok sterk avstand fra.
Ifølge protokollene strebet jødene etter verdensherredømme og hadde derfor til hensikt å styrte den kristne sivilisasjonen ved hjelp av liberalisme og sosialisme. Forfalskningen ble riktignok avslørt i 1921, men Hitler insisterte på at protokollene var ekte.
Nazilederen brukte ivrig de falske skriftene i propagandaen som endte med å bane veien for Holocaust.
Sions vises protokoller, også kalt Protokollene, er et kjent antisemittisk verk som ble avslørt som en forfalskning i 1921. Dokumentet utgir seg for å være en samling protokoller fra et hemmelig møte mellom ledende jøder og frimurere, som skal ha funnet sted samtidig med den første sionistkongress i Basel i 1897.
Boka kom ut første gang i 1903 i Russland og spredte seg derfra. I årene etter første verdenskrig ble den oversatt til 20 ulike språk, på norsk i 1920. Særlig fikk de konspirative antisemittiske mytene om jødiske sammensvergelser grobunn i de turbulente politiske klimaene som hersket i de landene som gikk tapende ut av krigen.
Avsløringen om at det var et falsum kom allerede i 1921 i den britiske avisen The Times i tre artkler av deres korrespondent i Konstantinopel, Philip Graves og publisert henholdsvis 16., 17. og 18. august 1921, hvor det vises at store deler av boka er et plagiat av Maurice Joly: Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu («Dialog i underverdenen mellom Machiavelli og Montesquieu») fra 1864. Dette var riktignok ikke en bok om jøder og jødedom, men rettet mot keiser Napoleon III og om fransk politikk etter midten av det nittende århundre, men tekstene ble tatt ut av sin sammenheng, justert, gitt en profetisk form og til dels snudd på hodet slik at det passet det antisemittiske budskapet.
Selv etter falskneriet var avslørt stoppet ikke dette spredningen eller nye oversettelser.
Det ble hevdet at det var den russiske tsarens hemmelige politi (Okhrana) i utlandet, ved dets sjef Pjotr Ivanovitsj Ratsjkoviskij, som holdt til i Paris og sto bak en rekke andre tilsvarende forfalskninger og kan ha hatt for primært formål å vise at den pågående vestorienteringen av Russland var farlig. Men i nyere forskning hevdes at teksten er forfattet i Russland.
En lang rekke rettssaker har bevist at boka er et falskneri, men dette har ikke hindret at den ble svært populær og utbredt i antisemittiske miljøer, ikke minst i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og har bidratt til antisemittisk propaganda og jødeforfølgelser.
Også i arabiske land brukes boken for å vise at jødene søker å vinne herredømme over alle araberland.
Etter førsteutgangen i Norge på Helge Erichsen & Co.s Forlag i 1920 med tittelen Den nye verdenskeiser. Zions lærde ældstes protokoller, kom boken også senere i ulike versjoner og titler. På 1920-tallet reiste eksempelvis Marta Steinsvik på foredragsturne rundt i Norge med budskap basert på Sions vises protokoller, og hvor hun ønsket å avsløre en jødisk konspirasjon for å vinne verdensherredømme og ville ha gjeninnført forbud mot jøders adgang til Norge i Grunnloven som ble opphevet i 1851.
Også Mikal Syltens konspiratoriske antisemittisme er preget av Sions vises protokoller.
De falske beskyldningene mot jødene ble gjentatt i både antisemittiske publikasjoner, og til en viss grad også i dagspressen, og særlig i NS-pressen under andre verdenskrig. Sions vises protokoller er fremdeles populær i visse kretser i Norge, og trykkes fremdeles i konspirasjonskretser. Dens falske påstander kan spores både i den offentlige debatt og i mer private meningsutvekslinger.
Det er idag en rekke referanser til de angivelige protokollene på nettsider og blogger med til dels antisemmittisk og høyreekstremt innhold. På disse nettsidene trekkes det også i tvil om verket er en forfalskning.
I Norge vakte det stor oppmerksomhet da HumanEtisk Forbund(HEF) i sitt tidsskrift Humanist 23. april 2012 publiserte et innlegg hvor den internasjonalt kjente norske fredsforskeren og
professoren Johan Galtung maner til kamp mot en angivelig jødisk kontroll over media, beskrevet som en «ond makt som har sprøytet dødelig gift i folks sinn og sjeler» og oppfordrer til lesing av Sions vises protokoller og sammmenligne med dagens situasjon.
Redaktør for Humanist, Didrik Søderlind, omtaler Galtungs vage formuleringer som typiske for antisemittiske konspirasjonsteoretikere.
– Og hva sier han ellers? Vel, han bruker en nedredigert nazipamflett som kildegrunnlag, sier Søderlind, som i forbindelse med Galtungs innlegg skrev en redaksjonell klargjøring: ”Normalt ville ikke Humanist publisert et innlegg med et så ekstremt innhold som det Johan Galtung leverer her.”
Nannie Doss, den «fnisende bestemoren», seriemorderen som gjemte seg bak et «sjarmerende smil»
Nannie Doss tilsto å ha drept fire av ektemennene sine, moren, søsteren, to av barna sine, to av barnebarna og en svigermor i løpet av en 27 år lang drapsbølge
Nannie Doss (født Nancy Hazel, 4. november 1905 – 2. juni 1965) var en amerikansk seriemorder som var ansvarlig for dødsfallene til 11 personer mellom 1927 og 1954. Doss ble også omtalt som Giggling Granny, Lonely Hearts Killer, Black Widow og Lady Blue Beard.
Doss tilsto endelig drapene i oktober 1954, etter at hennes femte ektemann døde på et lite sykehus i Tulsa, Oklahoma. Det ble avslørt at hun hadde drept fire ektemenn, to barn, en av søstrene sine, moren sin, to barnebarn og en svigermor.
Nannie giftet seg første gang som 16-åring med Charley Braggs, hennes kollega på en linfabrikk. Med farens godkjenning giftet de seg etter fire måneders kjæresterskap. Braggs var den eneste sønnen til en alenemor som insisterte på å fortsette å bo hos ham etter at han giftet seg.
Braggs’ mor tok opp mye av oppmerksomheten hans og begrenset Nannies aktiviteter. Ekteskapet ga fire døtre fra 1923 til 1927. Den stressede Nannie begynte å drikke, og hennes uformelle røykevane ble en tung avhengighet. Begge de ulykkelige partnerne mistenkte hverandre med rette for utroskap, og Braggs forsvant ofte i dagevis.
Braggs’ mor tok opp mye av oppmerksomheten hans og begrenset Nannies aktiviteter. Ekteskapet ga fire døtre fra 1923 til 1927. Den stressede Nannie begynte å drikke, og hennes uformelle røykevane ble en tung avhengighet. Begge de ulykkelige partnerne mistenkte med rette hverandre for utroskap, og Braggs forsvant ofte i dagevis.
I 1927 mistet paret sine to mellomste jenter på grunn av mistenkt matforgiftning. Kort tid etter tok Braggs sin førstefødte datter Melvina og flyktet, og etterlot seg den nyfødte Florine. Braggs’ mor døde ikke mye senere, og Nannie tok en jobb i en bomullsspinneri for å forsørge Florine og seg selv. Braggs tok Melvina med seg tilbake sommeren 1928, ledsaget av en fraskilt kvinne med sitt eget barn. Braggs og Nannie skilte seg snart, og Nannie tok sine to jenter med seg tilbake til morens hjem. Braggs hevdet alltid at han forlot henne fordi han var redd for henne.
Hennes andre ektemann var Robert Franklin Harrelson. De møttes og giftet seg i 1929. De bodde i Jacksonville med Melvina og Florine. Etter noen måneder oppdaget hun at han var alkoholiker og hadde rulleblad for overfall. Til tross for dette varte ekteskapet i 16 år.
Barnebarn
Melvina fødte Robert Lee Haynes i 1943. Et nytt barn fulgte to år senere, men døde kort tid etter. Utmattet av fødselen trodde Melvina at hun så sin besøkende mor stikke en hattenål i babyens hode. Da hun spurte mannen og søsteren om avklaring, sa de at Nannie hadde fortalt dem at babyen var død – og de la merke til at hun holdt en nål. Legene kunne imidlertid ikke gi en positiv forklaring.
De sørgende foreldrene gled fra hverandre, og Melvina begynte å date en soldat. Nannie mislikte ham, og mens Melvina besøkte faren sin etter en spesielt stygg krangel med moren, døde sønnen Robert på mystisk vis under Nannies omsorg 7. juli 1945. Dødsfallet ble diagnostisert som kvelning av ukjente årsaker, og to måneder senere fikk Nannie livsforsikringen på 500 dollar hun hadde tegnet på barnebarney Robert.
I 1945 skal Harrelson ha voldtatt Nannie. Dagen etter puttet hun rottegift i Harrelsons maiswhiskykrukke, og han døde samme kveld.
Nannie møtte sin tredje ektemann, Arlie Lanning, gjennom en “Lonely Heart” ensomhjerte-spalte mens hun reiste i Lexington, Nord-Carolina, og giftet seg med ham tre dager senere. I likhet med Harrelson var Lanning en alkoholisert kvinnebedårer. I dette ekteskapet var det imidlertid Nannie som ofte forsvant – og i flere måneder. Men når hun var hjemme, spilte hun den hengivne husmoren, og da han døde av det som ble sagt å være hjertesvikt, støttet byens folk henne i begravelsen hans.
Kort tid etter brant parets hus, som ble arvet av Lannings søster, ned. Forsikringspengene gikk til Nannie, som raskt satte dem i banken, og etter at Lannings mor døde i søvne, forlot Nannie Nord-Carolina og endte opp hos søsteren Dovie. Dovie ble sengeliggende, og kort tid etter Nannies ankomst døde hun.
Nannie lette etter enda en ektemann og ble med i en datingtjeneste kalt Diamond Circle Club, og møtte snart Richard L. Morton fra Jamestown i Nord-Carolina. De giftet seg i 1952 i Emporia i Kansas. Han hadde ikke et alkoholproblem, men han var utro. Før hun forgiftet ham, forgiftet hun moren sin, Louisa, i januar 1953 da hun flyttet inn hos dem. Morton døde tre måneder senere, 19. mai 1953.
Nannie giftet seg med Samuel Doss fra Tulsa i Oklahoma i juni 1953. Doss var en nasareerprest som hadde mistet familien sin i en tornado i Carroll County i Arkansas. Samuel mislikte kjærlighetsromanene og historiene som kona hans elsket. I september ble Samuel innlagt på sykehuset med influensalignende symptomer. Sykehuset diagnostiserte en alvorlig fordøyelseskanalinfeksjon. Han ble behandlet og utskrevet 5. oktober. Samuel døde 12. oktober 1954. Nannie drepte ham samme kveld i hastverket med å hente de to livsforsikringene hun hadde tegnet på ham. Denne plutselige døden varslet legen hans, som beordret en obduksjon. Obduksjonen avdekket en enorm mengde arsenikk i kroppen hans. Nannie ble umiddelbart arrestert.
Doss tilsto å ha drept fire av ektemennene sine: moren, søsteren, barnebarnet og svigermoren. Staten Oklahoma fokuserte saken utelukkende på Samuel Doss. Nannie Doss ble tiltalt av J. Howard Edmondson, som senere ble guvernør i Oklahoma. Hun erklærte seg skyldig 17. mai 1955 og ble dømt til livsvarig fengsel. Staten forfulgte ikke dødsstraff på grunn av kjønnet hennes. Doss ble aldri siktet for de andre dødsfallene. Hun døde av leukemi på sykehusavdelingen i Oklahoma State Penitentiary i 1965.[5] Hun er gravlagt i Oak Hill Memorial Park i McAlester, Oklahoma.
Doss tilsto å ha drept fire av ektemennene sine: moren, søsteren, barnebarnet og svigermoren. Staten Oklahoma fokuserte saken utelukkende på Samuel Doss. Nannie Doss ble tiltalt av J. Howard Edmondson, som senere ble guvernør i Oklahoma. Hun erklærte seg skyldig 17. mai 1955 og ble dømt til livsvarig fengsel. Staten forfulgte ikke dødsstraff på grunn av kjønnet hennes. Doss ble aldri siktet for de andre dødsfallene. Hun døde av leukemi på sykehusavdelingen i Oklahoma State Penitentiary i 1965.[5] Hun er gravlagt i Oak Hill Memorial Park i McAlester, Oklahoma.
Doss tilsto å ha drept fire av ektemennene sine: moren, søsteren, barnebarnet og svigermoren. Staten Oklahoma fokuserte saken utelukkende på Samuel Doss. Nannie Doss ble tiltalt av J. Howard Edmondson, som senere ble guvernør i Oklahoma. Hun erklærte seg skyldig 17. mai 1955 og ble dømt til livsvarig fengsel. Staten forfulgte ikke dødsstraff på grunn av kjønnet hennes. Doss ble aldri siktet for de andre dødsfallene. Hun døde av leukemi på sykehusavdelingen i Oklahoma State Penitentiary i 1965. Hun er gravlagt i Oak Hill Memorial Park i McAlester, Oklahoma.
Gratinerte zucchiniblomster er en enkel og sprø tilbehørsrett som kan tilberedes på omtrent 20 minutter.
Zucchiniblomster er en ingrediens vi kan kalle både verdifull og delikat. De er tilgjengelige i korte perioder av året og har en tendens til å bli fort ødelagt. Derfor er det viktig å vite hvordan man tilbereder dem når tiden er inne. Vi prøvde disse gratinerte zucchiniblomstene og ble helt forelsket.
Dette er en lett oppskrift laget med svært få ingredienser. Det er vel unødvendig å si at stjernen i showet, i tillegg til zucchiniblomstene, er brødsmulene, som sammen med pecorinoosten gir retten en sprø smak. Vårt råd er å lage hjemmelagde brødsmuler ved å tørke rester av brød og deretter rive dem. Hvis du aldri har prøvd det før, vil du merke en betydelig forskjell.
Selvfølgelig kan denne oppskriften også gjenskapes med fylte zucchiniblomster. Det er opp til deg om du velger en klassisk kombinasjon, som mozzarella og ansjos, en mer delikat en som ricotta, eller noe mettende som liguriske fylte zucchiniblomster med poteter. Når du har valgt fyll, følg oppskriften og stek dem gratinert: du vil ikke angre.
Det viktigste er alltid å kjøpe friske blomster, faste og uten flekker. Når du har fjernet støtfangeren, enden av stilken og bladene ved bunnen av kronen, er du klar til å lage mat. La oss se på de få trinnene som skiller deg fra denne deilige oppskriften.
Ingredienser
4 personer
Zucchiniblomster – 16
Brødsmuler – 3 ss
Revet pecorino (eller parmesan) – 2 ss
Fint salt – etter smak
Pepper – etter smak
Extra virgin olivenolje – etter smak
1
Start med å finne de ferskeste zucchiniblomstene som mulig. Skyll dem under rennende vann og legg dem på kjøkkenpapir for å tørke. Fjern støvbærerne ved å stikke inn to fingre og dra forsiktig, men bestemt, og fjern deretter stilken og bladene ved bunnen av blomsten. Legg dem på en stekeplate dekket med bakepapir og begynn å gratinere.
2
For å lage sprøbakte zucchiniblomster, bland brødsmuler, pecorinoost, salt og pepper i en bolle. Vend blomstene i litt olje og deretter i blandingen du nettopp har laget, slik at den klistrer seg sammen. Når de er klare, legg dem på en stekeplate dekket med bakepapir.
3
Stek ved 180 °C i 10 minutter (zucchiniblomstene stekes raskt) og server varme.
Noen ganger steker jeg dem bare et par minutter på stekepanne i olivenolje eller bruker dem rå i en salat. Fantastisk godt og dekorativt. Stilken er kjempegod og støvbærerne likeså.
Hun påkalles mot pest og regnes som beskytter av eremitter.
Rosalia de’ Sinibaldi ble født rundt 1130 og var datter av grevinne Elvira og Roger II. Hun tilbrakte ungdommen sin ved hoffet og ble i 1149 hoffdame for dronning Sibylla, Rogers andre kone.
En dag reddet grev Baldwin kong Roger fra et vilt dyr som var i ferd med å angripe ham, og kongen ville gjengjelde det med en gave. Baldwin ba da om den unge Rosalias hånd for ekteskap.
Dagen før bryllupet da Rosalia så seg selv i speilet så hun også speilbildet av Jesus Kristus. Dagen etter møtte hun opp ved hoffet med avklippede fletter, og nektet ekteskap til fordel for å omfavne troen.
I en alder av 15 år forlot hun det kongelige palasset og søkte tilflukt i det basilianske klosteret til SS. Salvatore i Palermo. Men de stadige besøkene fra familien og forloveden gjorde henne imidlertid utålmodig, og hun bestemte seg for å søke tilflukt i en hule på farens eiendom, som hun hadde besøkt som ung jente, nær Santo Stefano Quisquina. Der tilbrakte hun 12 år der før hun flyktet videre.
Dronning Margaret av Navarra lot henne senere returnere til Palermo og okkupere en annen hule, på Monte Pellegrino, hvor hun døde i fred og ensomhet, sovende.
Hulen på Monte Pellegrino er en svært viktig helligdom for Palermos patron Saint. Det er en fantastisk utsikt rundt og en flott spasertur opp.
Helligdommen i seg selv er ganske unik slik den er i den steinete grotten. Det er noen relikvier, og noen vakre gjenstander som Saint Rosalias kappe. .
Rosalia ble kanonisert til helgen etter at hun I 1624, da Palermo ble rammet av en pest, viste seg først for en syk kvinne, deretter for en jeger, som hun viste hvor levningene hennes var å finne. Hun beordret ham til å bringe levningene hennes til Palermo og få dem båret i prosesjon gjennom byen.
Jegeren klatret opp fjellet og fant levningene hennes i hulen som beskrevet. Han gjorde det hun hadde bedt om i åpenbaringen. Etter at levningene hennes ble båret rundt i byen tre ganger, opphørte pesten. Etter dette ble Rosalia æret som skytshelgen for Palermo, og en helligdom ble bygget i hulen der levningene hennes ble oppdaget.
Dublin feirer sine store forfattere med en rekke festivaler og arrangementer 2025.
Fra Joyce til Wilde, fra Stoker til Beckett; gjennom oktober er en rekke arrangementer, inkludert nye museer, festivaler og arrangementer, dedikert til Irlands litterære tradisjon, i gang, ikke bare i Dublin, men over hele landet…av Dario Bragaglia 10/06/2025
Selv om Bloomsday er en av de viktigste årlige begivenhetene i den irske hovedstaden, bør man ikke glemme at byen også er nært knyttet til andre forfattere som Jonathan Swift, Oscar Wilde, William Butler Yeats (Dublin, 1865 – Rochebrine, 1939), Bram Stoker og Samuel Beckett (Dublin, 1906 – Paris, 1989). Det nye hjemmet til MoLI, Museum of Literature Ireland, i en elegant periodebygning på den ene siden av St. Stephen’s Green, samler og stiller ut sjeldne utgaver, memorabilia og gjenstander som tilhører de mest berømte irske forfatterne, spesielt Dublinerne. Blant de sjeldneste bøkene som er utstilt er eksemplar nr. 1 av Joyces Ulysses, mens for å markere 125-årsjubileet for Oscar Wildes død (Dublin, 1854 – Paris, 1900) er det bestilt en nylesning av De Profundis – det lange og dramatiske brevet forfatteren skrev til sin elsker, Lord Alfred Douglas (Bosie), under hans to år lange fengsel i Reading fengsel. Hyllesten er en visuell installasjon (utstilt til 1. oktober) der forfattere, kunstnere og medlemmer av LGBTQ+-miljøet leser de viktigste passasjene fra teksten, der Wilde uttrykker sin lidelse. I oktober vil MoLI ideelt sett gi stafettpinnen videre til Oscariana-festivalen, som nå er i sin tredje utgave. Programmet inkluderer fremføringer av skuespillene hans, forelesninger, musikk, filmvisninger og temaomvisninger.
Oscar Wildes hus forteller om hans tidlige litterære opplevelser
På motsatt side av St. Stephen’s Green ligger Oscar Wilde House, hvor den fremtidige forfatterens familie flyttet våren 1855, da Oscar bare var åtte måneder gammel, og hvor han bodde de neste tjuefire årene, frem til 1879. Rommene formidler fortsatt mye av den tiden og vekkes til live av guidede turer ledet av husmuseets direktør, Martin Burns. I første etasje ligger biblioteket til William Wilde, Oscars far, en berømt lege som også behandlet dronning Victoria, der forfatteren av The Picture of Dorian Gray skrev noen av bøkene sine. Det ble også besøkt av andre fremtredende skikkelser fra den tiden, som Bram Stoker (Dublin, 1847 – London, 1912) som skrev Dracula. Moren hans, Lady Jane Wilde, kjent under navnet Hope – en poet og tilhenger av den irske uavhengighetssaken – holdt en av de mest berømte Dublin-salongene fra viktoriatiden i dette huset hver lørdag ettermiddag i tjue år, og var vertskap for kunstnere, politikere, skuespillere og berømte dignitarer. Fra sine reiser i Skandinavia tok Lady Wilde med seg de nyklassisistiske overflatene designet av den danske skulptøren Bertel Thorvaldsen (København, 1770–1844), som fortsatt pryder huset i dag.
Den talende statuen av St. Stephen’s Green
Overfor forfatterens hus, ved en av inngangene til St. Stephen’s Green, står Oscar Wilde Memorial Sculpture, et kompleks av tre statuer designet og laget i 1997 av den engelske skulptøren Danny Osborne (Dorset, 1949) på oppdrag fra Guinness Ireland Group. Det viktigste elementet avbilder Wilde liggende i en sløv positur på en stor, verdifull kvartsblokk fra Wicklow-fjellene, sør for Dublin.
Det var den første statuen hans hjemby dedikert til forfatteren, nesten hundre år etter hans død. Inntil da hadde det vist seg vanskelig å hylle Wilde, som betalte med fengsel for sin åpenlyse homoseksualitet, på grunn av motstand fra de mer konservative kretsene i det irske samfunnet.
I dag er det en av Dublins talende statuer: ved hjelp av smarttelefonen kan du lytte til Wilde «snakke» gjennom tekster skrevet av den berømte samtidsirske forfatteren John Banville, fremført av skuespilleren Andrew Scott.
Leni Riefenstahl var en tysk filmfotograf, fotograf, danser, skuespiller og koreograf
Hun er kjent for å ha laget propagandafilmer for de tyske nasjonalsosialistene styre på 1930-tallet.
Leni Riefenstahl under arbeidet med OL-filmen Olympiai 1936.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Leni Rifenstahl og hennes filmteam under innspillinga av Viljens triumf, en propagandafilm fra Rikspartidag for enhet og styrke i Nurnberg 1934, en nazi nasjonal massemønstring. Filmen hadde premiere året etter.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Leni Riefenstahl og rikskansler Adolf Hitler i 1934.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Sin første regi hadde hun i 1932 med fabeldramaet Det blå lyset (Das blaue Licht). I 1933 lagde hun propagandafilmen Troens seier (Sieg des Glaubens) for Hitler og hans nazistparti NSDAP.
Hennes to mest kjente produksjoner er Viljens triumf(1935) . Viljens triumf handler, om nazistenes store årlige partikongress i Nurnberg, denne gang i 1934. Filmen ble en skremmende velgjort hyllest til Hitler og den nasjonalsosialistiske militærideologien, og vant gull i Veneziai 1935 og i Verdensutstillingen i Paris i 1937. Hun samarbeidet med Albert Speer i utformingen av rikspartidagene. Hun regnes som Hitlers favorittregissør, og filmene hennes ga Nazi-Tyskland den estetiske fasaden som fortsatt ofte forbindes med dette regimet. Hun hadde direkte adgang til Hitler, og dette ga henne en stor handlefrihet. Det verserte endog rykter om at hun var Hitlers elskerinne.
I 1940 lagde hun filmen Tiefland, der hun hentet minst 66 sigøynere fra oppsamlingsleirer i Dolomittene og brukte dem som statister i filmen. I etterkrigsrettssakene mot Riefenstahl ble hun beskyldt for å hente sigøynerne som slaver fra konsentrasjonsleirer, noe som ble tilbakevist av de overlevende sigøynerne selv. Riefenstahl hevdet at sigøynerne senere ikke ble drept, men dette var ikke sant. Mange av dem ble sendt til Auschwitz og ble drept der.
Etter Tysklands sammenbrudd i 1945 ble hun internert i en fransk fangeleir, hvor hun satt i fire år. Hun ble etterforsket for eventuelt medansvar for krigsforbrytelser, men det ble ikke reist anklager mot henne, verken som propagandist eller for bruken av konsentrasjonsleirfanger i filmene. Hun påberopte seg en naivitet hvor hun bare var fascinert av nasjonalsosialistene, men ikke kjente til de krigsforbrytelsene som ble begått.
Monte Amiata er en vulkan i den italienske provinsen Toscana. Den ligger i distriktet Siena og vel 20 km nordvest for Bolsenasjøen, som fyller en stor kaldera. Monte Amiata er et pleistocen lavakuppelkompleks hvis hovedutbruddsfase dateres tilbake 300 000 år. Det siste utbruddet skjedde for omtrent 200 000 år siden. Derfor regnes vulkanen som utdødd. Likevel vitner en rekke postvulkanske fenomener om regionens svært høye geotermiske gradient. Dette skyldes magma i undergrunnen som ennå ikke er avkjølt.
Med en høyde på 1738 m ruver den til og med over Vesuv.
Selv om det ikke var flere utbrudd på Monte Amiata, er det en rekke varme kilder i området rundt.
Bagno Saturnia er et stort og flott bad som er fritt tilgjengelig ute i naturen.
Fiora-elven har sitt utspring fra Monte Amiata, krysser den sørlige delen av Toscana og omfatter, i tillegg til kommunen Santa Fiora, også områdene til de fantastiske byene Sorano, Pitigliano og Manciano. Elven er det største vassdraget som har sitt utspring i skråningene av Monte Amiata.
På en klippe som ruver over elven Fiora i skråningene av Monte Calvo, ligger landsbyen Santa Fiora, med en historie ulik noen av de andre byene i Amiata-regionen.
Byen var overraskende nok ikke underlagt kontrollen til klosteret Sankt Saviour, men ble raskt Aldobrandeschi-familiens viktigste eiendom på fjellet, og motsto med hell de mange erobringsforsøkene fra sieneserne gjennom årene. I 1439 ble kontrollen over byen overført til Sforza-familien, bare for å ende opp under florentinsk styre i 1633.
Nå er Santa Fiora, etter at gruvene ble stengt, et viktig turistmål i Monte Amiata-området, gjennomsyret av tradisjoner som fortsatt eksisterer, og som vitner om den store historien som hovedstaden på denne siden av fjellet har. Middelalderlandsbyen er på den offisielle listen over de vakreste landsbyene i Italia, kuratert av ANCI, og har også mottatt prisen oransje flagg fra Touring Club.
Den lille Castell’Azzara, med sine 815 meter over havet og 1300 innbyggere, har rekorden for den høyest beliggende landsbyen på Monte Amiata. Den ligger i skråningene av Monte Amiata og var en gang viktig for utvinning av sinober.
Hedy Lamarr (1914–2000) var en østerriksfødt amerikansk-jødisk skuespillerinne og oppfinner. Selv om hun er mest kjent for sin filmkarriere hadde hun også en bemerkelsesverdig karriere som forsker og oppfinner: Hun var blant annet medutvikler av en tidlig form for spread-spectrum-kommunikasjon, en forløper for moderne trådløs kommunikasjon brukt i Wi-Fi-nettverk og trådløs telefoni. Lamarr er også kjent for å ha funnet opp bruken av frekvenshopping og for å hemmeliggjøre radiokommunikasjon, sammen med komponistvennen George Antheil.
Hun har en stjerne på Hollywood walk of fame.
Lamarr ble født Hedwig Maria Eva Kiesler i en jødisk familie i Wien i Østerrike-Umgarn. Som barn studerte Hedy ballet og klaver.
Da hun arbeidet med Max Reinhardt i Berlin, omtalte han henne som «den vakreste kvinne i Europa». Hennes mor kalte henne «Snøhvit» på grunn av hennes kullsvarte hår, porselenshvite hud og lyse, grågrønne øyne.
Det er bare mandag og søndag som har planetnavn på norsk. Mandag er oppkalt etter månen og kommer fra norrøne mánadagr eller mánudagur som betyr “Månens dag”.
Mandag er første dagen i uka etter den internasjonale standarden. I USA og Israel starter uken på søndagen, mens det i muslimske land er vanlig at ukens første dag er lørdag.
Alt vann på jorden blir påvirket av månens tyngdekraft. Det er derfor vi har flo og fjære. Siden mennesker består av rundt 70 prosent vann, kan ikke det tilsi at månen også påvirker mennesker i stor grad? Vi blir muligens mer påvirket enn det vi aner.
De siste årene har det blitt stadig mer fokus på hvordan vi blir påvirket av naturens rytmer – fra syklus til månefaser. For vi er også natur. Og jo mer vi aksepterer det, jo mer kan vi leve i pakt med den
Fullmånen gir deg tilgang til kreftene i den naturlige verden når de er på sitt høyeste, og gir deg mulighet til å komme i kontakt med dine egne dypeste kilder til inspirasjon og intuisjon. Den kan også avdekke følelser, og selv om de kan være vanskelig innimellom, gir det styrke å erkjenne og akseptere følelsene.
