Etruskerne var et oldtidsfolk som levde i Italia fra ca. 800 f.Kr. til 300 f.Kr. De holdt til i Etruria, området som i dag stort sett tilsvarer Toscana, og dominerte i perioden 700–400 fvt. 
Folket etablerte aldri noen egentlig stat, men var en sammenslutning av bysamfunn som strakte seg over store deler av Italia og ble styrt av sterke aristokratiske familier.
Etruskiske konger regjerte også over Roma, men med tiden vokste romerne seg så sterke at etruskerne ble rent i senk og oppslukt av det fremadstormende Romerriket.
Kjennskap til etruskerne stammer bl.a. fra arkeologiske funn som viser at folket hadde en omfattende gudeverden og var i stand til å skape overdådig kunsthåndverk.
De var også dyktige ingeniører og bygget høye bygninger og vanningssystemer som kan ha gitt inspirasjon til romernes mektige akvedukter.
Tross deres avanserte kultur etterlot etruskerne seg ingen litteratur. Men folket opptrer i senere greske og romerske kilder der etruskerne omtales som et dyktig handels- og landbruksfolk.
Kildene beskriver også etruskerne som et løssluppent folk – trolig fordi etruskiske menn behandlet kvinnene som likeverdige, i motsetning til grekere og romere.
Hvor etruskerne opprinnelig stammet fra, har vært en gåte siden oldtiden. Den greske historikeren Herodot skrev at etruskerne hadde innvandret fra dagens Tyrkia.
Men DNA-analyser har ikke gitt noen entydig støtte til denne teorien.
Etruskisk var sannsynligvis et ikke-indoeuropeisk språk. Rundt 10 000 innskrifter er bevart. Det etruskiske alfabetet har sine røtter i det greske, og ga i sin tur opphav til det latinske alfabetet. Noen ord ble også overført fra etruskisk til latin, for eksempel har et ord fra teateret, phersu, med betydningen «mann med maske», gitt opphav til det latinske persona, hvilket er roten til det norske person og tilsvarende europeiske ord.
Etruskernes religion var polyteistisk og hadde et spesielt fokus på spådomskunst, noe de var særlig berømt for. De studerte værfenomener, særlig lyn, fuglenes flukt og innvollene av offerdyr for å lete etter tegn på gudenes vilje. Til tider tok den etruskiske religionen opp i seg elementer fra gresk religion og mytologi.
Etruskerne blir ofte overskygget i historien av romerne, men var selv et sofistikert folk som etterlot seg en rik arv. De var dyktige håndverkere, kunstnere og arkitekter, og deres kultur hadde en dyp innflytelse på romerne.
De bygde byer som konkurrerte med grekernes; blant disse var Tarquinia, Veii og Volterra. Etruskerne var fantastiske arkitekter og ingeniører; de konstruerte veier og dreneringssystemer, og var ansvarlige for å bygge de første broene laget av stein.
Deres politiske system var basert på bystater, som hver ble styrt av en aristokratisk familie. Med tiden begynte disse bystatene å smelte sammen til større enheter, hvorav den mektigste var Tyrrenia. 
Rundt 600 f.Kr. begynte derimot etruskerne å komme i konflikt med romerne, som sakte tok makten i det sentrale Italia. Etruskerne utkjempet tre kriger med romerne (hvorav de vant de to første), men innen 265 f.Kr. var de blitt beseiret, og sivilisasjonen deres ble underlagt Roma.
- Etruskerne organiserte seg i en forbund av tolv byer, kalt Dodecapolis.
- Etruskiske byer var ofte anlagt på høyder og hadde sterke forsvarsverk, spesielt fra 300- og 200-tallet f.Kr. som beskyttelse mot gallerne og romerne.
- Etruskerne var dyktige ingeniører og brukte buer i byportene og for å bygge dreneringssystemer.
- Etruskisk kultur og arkitektur påvirket romerne sterkt, spesielt i byplanlegging og ingeniørkunst.
CIVITA
Den etruskiske byen Civita di Bagnoregio er en landsby med noen få innbyggere i kommunen Bagnoregio, i provinsen Viterbo, i Lazio. Det er en av de vakreste landsbyene i Italia og er kjent for å ha blitt definert som «den døende byen» av forfatteren Bonaventura Tecchi, som tilbrakte ungdommen sin der.
CORTONA
En av de vakreste landsbyene i Italia, et land med mange legender, er Cortona. En liten, innbydende by som ligger i fjellene i Valdichiana.
Det var et svært viktig etruskisk sentrum, såpass at tilstedeværelsen av disse gamle bosetningene fortsatt er tydelig i dag, med en 2 km lang mur som dateres tilbake til det 5. århundre f.Kr.
Det er en svært pittoresk by på grunn av sin typisk middelalderske arkitektur, som består av gamle palasser, smale brosteinsgater, små håndverkerverksteder og typiske toskanske trattoriaer.
Navnet Cortona er bekreftet på etruskisk som Curtun i en bronseinnskrift fra det 3. århundre f.Kr., som finnes i selve byen.
PERUGIA
Det historiske sentrum av den umbriske hovedstaden Perugia er en ekte landsby fra 1300-tallet, en av de vakreste og mest elskede i Italia.
Den kan skryte av et pulserende byliv, knyttet til tilstedeværelsen av de to historiske universitetene – Università degli Studi, grunnlagt i 1308, og Università per stranieri, det største i Italia – samt de mange internasjonale arrangementene som Eurochocolate og Umbria Jazz, som tiltrekker seg turister fra hele verden.
Perugia er livlig både om dagen og om natten, og fortjener mye mer enn et raskt besøk for å oppdage de viktigste monumentene: det er også det perfekte reisemålet for en lengre ferie.
Panoramaet er fantastisk uansett hvor du ser, med åser, fjell og sletter av forbløffende skjønnhet.
Byen ble gjenoppbygd av etruskerne på en eksisterende umbrisk bosetning, og i løpet av sine tre tusen år var den en av de store lukumoniene i Etruria under navnet Perusna. Forskjellige deler av de opprinnelige etruskiske bymurene er fortsatt er bevart i forskjellige deler i dag.
Med et stort historisk sentrum, asymmetrisk plassert på en rekke åser i kort avstand fra Tiberen, beholder byen et harmonisk middelaldersk utseende og presenterer – gitt administrasjonens byplanleggingsbeslutninger siden 1950-tallet – en perfekt kontinuitet med de nye nabolagene som har dukket opp på slettene.
