Kongeriket som forsvant

Kongeriket JUDEA ble erobret av romerne i år 63 f.kr.

Dette markerte begynnelsen på romersk styre i regionen. Senere ble Judea en del av den romerske provinsen Judea.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Romersk general Pompeius erobret Jerusalem, og Judea ble en del av Romerriket. Pompeius (født 106 f kr død 48 f kr) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker på 100-tallet f.kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius’ umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer.

Judea ble styrt som en romersk klientkongedømme, der lokale herskere ble utnevnt av Roma.

En av de mest kjente herskerne under romersk styre var Herodes den store, som regjerte fra 37-4 f.Kr.

Kongeriket Judea var opprinnelig et kongedømme i oldtidens Israel, som besto av stammene Juda, Simeon og Benjamin, og hadde Jerusalem som sin hovedstad.

Det ble grunnlagt etter at Det forente kongedømmet Israel ble delt i 936 f kr, og bestod frem til det ble erobret av Babylonerne rundt 586 f.Kr.

Kongeriket Judea ble til etter kong Sauls død, da Judas stamme valgte David som konge. Judas stamme var ifølge Torah den eneste av de tolv stammene som fulgte Davids hus, og med det grunnla Sørriket (Judea), selv om Benjamin snart fulgte etter. Jerusalem ble hovedstaden i det nye kongedømmet.

Etter at sønn av Saul døde, ble David konge over samtlige stammer, og samlet Israel til et forent kongerike. Davids barnebarn ble forkastet av ti av de tolv stammene, hvilket førte til at kun Kongeriket Judea ble styrt av Davids ætt. Nordriket ble en del av det assyriske riket ca 720 f.kr., mens Kongeriket Judea overlevde i nesten 350 år, frem til det ble invadert av babylonerne under ledelse av Nebukaneser II.

Det var flere jødiske opprør mot romerne, inkludert det første jødisk-romerske krigen (66-73 e.Kr.) og Bar Kokhba-oppstanden (132-135 e.Kr.).

Etter jødenes opprør i 66 tok Roma en blodig hevn: Jødene mistet landet sitt i hellig krig

Israel er en ung stat på bare litt over 77 år – og årsaken til at jødene mistet sitt hellige land og ble drevet ut i et 1800 år langt eksil, kan finnes i oldtidens harde maktspill om riket Judea.

I år 70 e.Kr. ødela den romerske hæren under kommando av Titus tempelet i Jerusalem. Dette skjedde etter en langvarig beleiring av byen. Ødeleggelsen av tempelet var hevn av den jødiske oppstanden mot romerne.

Etter at Titus ble keiser, ble det reist en triumfbue i Roma, Titusbuen, til minne om seieren og ødeleggelsen av tempelet. På buen er det avbildet scener fra felttoget, inkludert romerske soldater som bærer byttet fra tempelet, som den syvarmede lysestaken (menoraen).

Ødeleggelsen av tempelet fikk store konsekvenser for det jødiske folk og deres religiøse liv. Det andre tempelet ble aldri gjenoppbygd.

Etter Bar Kokhba-oppstanden ble Judea som hevn og for å fjerne all tilknytning til det jødiske i 135 omdøpt av romerne til Palestina

Denne perioden med romersk styre hadde en dyp innvirkning på jødisk historie og kultur.

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar Avbryt svar