Med elleve ordener ble Leif Larsen den høyest dekorerte allierte sjøoffiser av andre verdenskrig – Ingen annen mann, Britisk eller utlending, har mottatt de samme britiske militære æresbevisninger. I tillegg til de unike Britiske dekorasjoner, ble han æret med Norges høyeste utmerkelse for militært mot, Krigskorset med sverd. Som en av bare elleve personer ble han æret med dekorasjonen to ganger, i 1942 og 1943 : Krigskorset med to sverd.

Den britiske marineoffiseren, David Howarth, var nestkommanderende på Sjetlandsbasen. I sin bok ‘Nordsjøbussen’, skriver han bl.a. følgende om Leif Larsen:’Han var ikke bare en fremragende representant for vår styrke, han var en av de mest bemerkelsesverdige personligheter under hele den annen verdenskrig. For sin innsats hos oss ble han belønnet med ‘Conspicuous Gallantry Medal’, ‘Distinguished Service Medal and Bar’, ‘Distinguished Service Cross’ og ‘Distinguished Service Order’ og selvfølgelig også med norske krigsdekorasjoner.*) Intet annet menneske – hverken brite eller utlending – har noensinne mottatt alle disse britiske militære æresbevisninger.**)

Og denne serien av belønninger var i virkeligheten det høyeste uttrykk for takknemlighet som den britiske krone kunne vise, for som utlending kunne ikke Larsen få Victoriakorset.’*)Krigskorset med sverd og stjerne, St. Olavsmedaljen med eikegren, krigsmedaljen, deltagermedaljen med rosett og Håkon VIIs 70-års minnemedalje.**)Fordi de to første tildeles bare menige og de to siste bare til offiserer, og det har vel neppe hendt – hverken før eller siden – at en og samme mann først har fått toppdekorasjoner som menig og deretter det samme som offiser.

I mars 1943, knapt et halvt år etter første tildeling, hadde Leif Larsen for andre gang gjort seg fortjent til Krigskorset og fikk tildelt en stjerne på båndet. Den hemmelige innstillingen viste til at Larsen «Som skipper under meget krevende operasjon på norskekysten høsten 1942, viste han fremrakende  lederegenskaper, stort mot og besluttsomhet. Under vanskelige forhold brakte han sitt mannskap i sikkerhet.» Diplomet ble besluttet påskrevet «For fremrakende personlig krigsinnsats for Norges sak» Diplomet til Larsens andre tildeling fikk imidlertid teksten: «Vi Haakon Norges Konge kunngjør at Vi har gitt Krigskorset m/sverd nr. 2  til U/kvm. Leif Andreas Larsen for fremrakende utførelse av militært oppdrag. London, 26. mars 1943.» og ble undertegnet Haakon VII. Diplomet bærer også navnetrekkene til Einar Gerhardsen og  Jens Chr. Hauge, selv om ingen av disse befant seg i London på denne datoen og heller ikke var statsråder. Larsens eksemplar av Krigskorset bærer en fasettert femtagget stjerne, som er montert under sverdet i midten av båndets blå stripe.

“Aksjon Title” mot Tirpitz som Leif Larsen ledet, og hvor han kom seg langt forbi fiendens linjer og var bare noen kilometer fra målet, da miniubåtene slet seg i en storm, og han måtte berge sitt mannskap gjennom fiendeland til Sverige, noe han klarte med glans, er bakgrunnen for det andre sverdet på krigskorset.

For forsøket på å senke det tyske slagskipet Tirpitz i Trondheimsfjorden høsten 1942 (Operasjon Title) mottok Leif Larsen som leder og skipper på fiskebåten Arthur ; som første ikke-Brite; en Conspicuous Gallantry Medal. Admiralitetet benevnte operasjonen som “the achievement of penetrating to within 10 miles (16 km) of the berth, occupied by the Tirpitz represents, on the part of the personnel and particularly that of the Norwegians, a fine example of coldblooded courage.”

I følgeskrivet til D.S.O. ordenen gjør den britiske regjering oppmerksom på at Larsen derved blir den høyest dekorerte allierte sjøoffiser, idet han nå har fått praktisk talt alle de høye utmerkelser som kan gis både til menige og offiserer. Listen med ordener begynner med Distingvished Servic Medal med Bar og Conspicius Gallantry Medal, fortsetter med Distinguised Service Cross, Krigskorset med to sverd, og slutter altså med D.S.O.