Nazistenes hat mot jøder var ikke noe enestående fenomen: både i Russland og i Vest-Europa hadde jødene blitt forfulgt og undertrykt opp gjennom 1800- og 1900-tallet.
Jødene var for fremtredende og satt på de viktigste postene i finans- og kulturlivet, lød beskyldningene.
En konspirasjonsteori om at jødene var et fiendtlig og lumsk folk som pønsket på verdensherredømme florerte blant kristne nasjonalister i mange land.
Teorien hadde bl.a. sitt utgangspunkt i Sions vises protokoller, en antisemittisk forfalskning som ble publisert i 1903 og sirkulerte i store deler av verden. Protokollene ble utlagt å være referater fra en internasjonal jødisk konferanse, men i virkeligheten sto det russiske sikkerhetspolitiet bak.
Politiet ønsket at tsar Nikolaj 2 skulle intensivere kampen mot radikale jøder i Russland. På den ytterste russiske høyresiden ble jødene sett på som årsaken til den katastrofale japansk-russiske krigen, revolusjonen i 1905 og den nye liberale grunnloven, som de tok sterk avstand fra.
Ifølge protokollene strebet jødene etter verdensherredømme og hadde derfor til hensikt å styrte den kristne sivilisasjonen ved hjelp av liberalisme og sosialisme. Forfalskningen ble riktignok avslørt i 1921, men Hitler insisterte på at protokollene var ekte.
Nazilederen brukte ivrig de falske skriftene i propagandaen som endte med å bane veien for Holocaust.
Sions vises protokoller, også kalt Protokollene, er et kjent antisemittisk verk som ble avslørt som en forfalskning i 1921. Dokumentet utgir seg for å være en samling protokoller fra et hemmelig møte mellom ledende jøder og frimurere, som skal ha funnet sted samtidig med den første sionistkongress i Basel i 1897.
Boka kom ut første gang i 1903 i Russland og spredte seg derfra. I årene etter første verdenskrig ble den oversatt til 20 ulike språk, på norsk i 1920. Særlig fikk de konspirative antisemittiske mytene om jødiske sammensvergelser grobunn i de turbulente politiske klimaene som hersket i de landene som gikk tapende ut av krigen.
Avsløringen om at det var et falsum kom allerede i 1921 i den britiske avisen The Times i tre artkler av deres korrespondent i Konstantinopel, Philip Graves og publisert henholdsvis 16., 17. og 18. august 1921, hvor det vises at store deler av boka er et plagiat av Maurice Joly: Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu («Dialog i underverdenen mellom Machiavelli og Montesquieu») fra 1864. Dette var riktignok ikke en bok om jøder og jødedom, men rettet mot keiser Napoleon III og om fransk politikk etter midten av det nittende århundre, men tekstene ble tatt ut av sin sammenheng, justert, gitt en profetisk form og til dels snudd på hodet slik at det passet det antisemittiske budskapet.
Selv etter falskneriet var avslørt stoppet ikke dette spredningen eller nye oversettelser.
Det ble hevdet at det var den russiske tsarens hemmelige politi (Okhrana) i utlandet, ved dets sjef Pjotr Ivanovitsj Ratsjkoviskij, som holdt til i Paris og sto bak en rekke andre tilsvarende forfalskninger og kan ha hatt for primært formål å vise at den pågående vestorienteringen av Russland var farlig. Men i nyere forskning hevdes at teksten er forfattet i Russland.
En lang rekke rettssaker har bevist at boka er et falskneri, men dette har ikke hindret at den ble svært populær og utbredt i antisemittiske miljøer, ikke minst i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og har bidratt til antisemittisk propaganda og jødeforfølgelser.
Også i arabiske land brukes boken for å vise at jødene søker å vinne herredømme over alle araberland. 
Etter førsteutgangen i Norge på Helge Erichsen & Co.s Forlag i 1920 med tittelen Den nye verdenskeiser. Zions lærde ældstes protokoller, kom boken også senere i ulike versjoner og titler. På 1920-tallet reiste eksempelvis Marta Steinsvik på foredragsturne rundt i Norge med budskap basert på Sions vises protokoller, og hvor hun ønsket å avsløre en jødisk konspirasjon for å vinne verdensherredømme og ville ha gjeninnført forbud mot jøders adgang til Norge i Grunnloven som ble opphevet i 1851.
Også Mikal Syltens konspiratoriske antisemittisme er preget av Sions vises protokoller.
De falske beskyldningene mot jødene ble gjentatt i både antisemittiske publikasjoner, og til en viss grad også i dagspressen, og særlig i NS-pressen under andre verdenskrig. Sions vises protokoller er fremdeles populær i visse kretser i Norge, og trykkes fremdeles i konspirasjonskretser. Dens falske påstander kan spores både i den offentlige debatt og i mer private meningsutvekslinger.
Det er idag en rekke referanser til de angivelige protokollene på nettsider og blogger med til dels antisemmittisk og høyreekstremt innhold. På disse nettsidene trekkes det også i tvil om verket er en forfalskning.
I Norge vakte det stor oppmerksomhet da HumanEtisk Forbund(HEF) i sitt tidsskrift Humanist 23. april 2012 publiserte et innlegg hvor den internasjonalt kjente norske fredsforskeren og
professoren Johan Galtung maner til kamp mot en angivelig jødisk kontroll over media, beskrevet som en «ond makt som har sprøytet dødelig gift i folks sinn og sjeler» og oppfordrer til lesing av Sions vises protokoller og sammmenligne med dagens situasjon.
Redaktør for Humanist, Didrik Søderlind, omtaler Galtungs vage formuleringer som typiske for antisemittiske konspirasjonsteoretikere.
– Og hva sier han ellers? Vel, han bruker en nedredigert nazipamflett som kildegrunnlag, sier Søderlind, som i forbindelse med Galtungs innlegg skrev en redaksjonell klargjøring: ”Normalt ville ikke Humanist publisert et innlegg med et så ekstremt innhold som det Johan Galtung leverer her.”