Høstferien ble tidligere kalt potetferie. Den ble innført som et tiltak for at skolebarn og -ungdom skulle hjelpe til med innhøstingen av poteter. 
I 1940 var det matmangel og poteten ble redningen mot hungersnøden for mange. Over hele Oslo ble bylandskapet endret. Parker og hager ble gjort om til potetåkrer. Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, ble tilgangen på mat sterkt redusert, og mange opplevde matmangel. Importen av matvarer stoppet nesten helt opp, og rasjonering ble innført på mange matvarer. Tyskerne tok også mat fra befolkningen og brukte lokale ressurser, noe som førte til ytterligere knapphet.
Høstferie er en ferie som er unik for Norge og Sverige. Den startet for første gang under 2. verdenskrig. Ved krigens start i Norge i 1940, var det nemlig matmangel i landet vårt,
Okkupasjonsmakten konfiskerte store deler av den norske matvareproduksjonen, det meste gikk til de tyske troppene på norsk jord, mens fisk og andre norske matvarer ble sendt til Tyskland.
Poteten ble derfor redningen for mange. Enhver jordflekk eller hage og parker i byene ble gjort om til potetåkre.
Da trengte man barn og unge til å hjelpe til med innhøstingen. Dugnadsånden skulle komme alle til gode, og dette måtte skje rett etter potetene ble modne og før frosten kom og ødela herlighetene.
For nåløyet var trangt, poteter tåler jo ikke frost.
Den såkalte potetferien måtte derfor komme først til sørlige landsdeler, der den først ble moden.
Høstferien var derfor potetferie for mange så sent som opp til langt på 1980-tallet, men da var varigheten på «ferien» kun på to dager. 
Potet er en plante i søtvierfamilien som er mye dyrket fordi den er en allsidig og næringsrik matvare. Den stammer opprinnelig fra Andesfjellene i Sør-Amerika, hvor den har vært dyrket i flere tusen år. Til Europa kom poteten på 1500-tallet. Til Norge kom poteten i årene før 1750, og ble dyrket på åkerland fra 1760-årene. Prester og andre embetsmenn gikk i spissen og oppmuntret til potetdyrking. Hans Nielsen Hauge fikk tittelen potetprest da han reiste rundt i Norge og forkynte potetens velsignelser ved siden av sitt kristne budskap. Sjøfolk og soldater som hadde vært utenlands, bidro angivelig også til kjennskapen til potetene. Men første med Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet fikk poteten allmenn utbredelse i landet, og dyrkningen økte sterkt utover til 1840. Til dyrefôr ble poteter brukt fra 1860. Fra 1950-årene har dyrkingen avtatt sterkt, fordi den er arbeidskrevende, lite lønnsom, og fordi det ikke brukes så store kvanta potet til fôr som tidligere.
Potetferien ble til høstferie, med turer i skog og mark og deilig friluftsliv.
