Om 10 mai 1945 -Innseilingen til et fritt Norge – intervju med Shetlands-Larsen i 1985.
-Det var en fin dag forteller Shetlands-Larsen til Sydvesten. Jeg husker særlig godt en episode. Vi var nesten rett utenfor Gravdal da vi så en mann som sprang ut foran huset sitt for å heise flagget. Da det var nesten til topps brakk stangen og flagget og snoren havnet i fanget på mannen. Men han for rett inn i huset og etter en liten stund sto han i takluken. Da hadde han bundet flagget til en stang og svingte det ut mot oss.
På Skoltegrunnskaien var det yrende fullt av folk. Midt i vrimmelen av de tusen så jeg plutselig bror min, Aksel. Blikket vårt møttes og han gjenkjente meg straks. Det første han sa da han var kommet ombord i ubåtjageren var: Fører du denne her? Og det var herlig å vandre omkring i Bergen disse første maidagene. Det var som om ingen var på jobb. Folk drev i gatene og var glade.
-Du hadde ikke vært i Bergen og heller ikke sett familien på de fem årene du hadde vært i Nordsjøtrafikken?
-Nei. Jeg kunne ikke ta kontakt, for det kunne bli farlig for dem. En gang fikk jeg sendt en kort hilsen til min bror og en pakke proviant. Det var da vi satte iland en agent ute i Austevoll. Han stolte jeg fullstendig på og jeg ga ingen melding, bare en hilsen fra Leif. Da jeg dro til Shetland første gangen bodde vi i Fyllingsdalen. Jeg kunne ikke fortelle noe til foreldrene mine, for jeg visste heller ikke hva som skulle skje. Om kvelden sa jeg bare: “No farer eg…” Og før de sto opp neste morgen var jeg vekk.
