Shetlands-Larsens medaljer

Categories Larsen historie

 

Shetlands-Larsens medaljer 

Leif Larsen Shetlands-Larsens medaljer

Med elleve ordener ble Leif Larsen den høyest dekorerte allierte sjøoffiser av andre verdenskrig – Ingen annen mann, Britisk eller utlending, har mottatt de samme britiske militære æresbevisninger. I tillegg til de unike Britiske dekorasjoner, ble han æret med Norges høyeste utmerkelse for militært mot, Krigskorset med sverd. Som en av bare elleve personer ble han æret med dekorasjonen to ganger, i 1942 og 1943 : Krigskorset med to sverd.

Den britiske marineoffiseren, David Howarth, var nestkommanderende på Sjetlandsbasen. I sin bok ‘Nordsjøbussen’, skriver han bl.a. følgende om Leif Larsen:’Han var ikke bare en fremragende representant for vår styrke, han var en av de mest bemerkelsesverdige personligheter under hele den annen verdenskrig. For sin innsats hos oss ble han belønnet med ‘Conspicuous Gallantry Medal’, ‘Distinguished Service Medal and Bar’, ‘Distinguished Service Cross’ og ‘Distinguished Service Order’ og selvfølgelig også med norske krigsdekorasjoner.*) Intet annet menneske – hverken brite eller utlending – har noensinne mottatt alle disse britiske militære æresbevisninger.**)

Annonsørinnhold
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og denne serien av belønninger var i virkeligheten det høyeste uttrykk for takknemlighet som den britiske krone kunne vise, for som utlending kunne ikke Larsen få Victoriakorset.’*)Krigskorset med sverd og stjerne, St. Olavsmedaljen med eikegren, krigsmedaljen, deltagermedaljen med rosett og Håkon VIIs 70-års minnemedalje.**)Fordi de to første tildeles bare menige og de to siste bare til offiserer, og det har vel neppe hendt – hverken før eller siden – at en og samme mann først har fått toppdekorasjoner som menig og deretter det samme som offiser.

I mars 1943, knapt et halvt år etter første tildeling, hadde Leif Larsen for andre gang gjort seg fortjent til Krigskorset og fikk tildelt en stjerne på båndet. Den hemmelige innstillingen viste til at Larsen «Som skipper under meget krevende operasjon på norskekysten høsten 1942, viste han fremrakende  lederegenskaper, stort mot og besluttsomhet. Under vanskelige forhold brakte han sitt mannskap i sikkerhet.» Diplomet ble besluttet påskrevet «For fremrakende personlig krigsinnsats for Norges sak» Diplomet til Larsens andre tildeling fikk imidlertid teksten: «Vi Haakon Norges Konge kunngjør at Vi har gitt Krigskorset m/sverd nr. 2  til U/kvm. Leif Andreas Larsen for fremrakende utførelse av militært oppdrag. London, 26. mars 1943.» og ble undertegnet Haakon VII. Diplomet bærer også navnetrekkene til Einar Gerhardsen og  Jens Chr. Hauge, selv om ingen av disse befant seg i London på denne datoen og heller ikke var statsråder. Larsens eksemplar av Krigskorset bærer en fasettert femtagget stjerne, som er montert under sverdet i midten av båndets blå stripe.

“Aksjon Title” mot Tirpitz som Leif Larsen ledet, og hvor han kom seg langt forbi fiendens linjer og var bare noen kilometer fra målet, da miniubåtene slet seg i en storm, og han måtte berge sitt mannskap gjennom fiendeland til Sverige, noe han klarte med glans, er bakgrunnen for det andre sverdet på krigskorset.

For forsøket på å senke det tyske slagskipet Tirpitz i Trondheimsfjorden høsten 1942 (Operasjon Title) mottok Leif Larsen som leder og skipper på fiskebåten Arthur ; som første ikke-Brite; en Conspicuous Gallantry Medal. Admiralitetet benevnte operasjonen som “the achievement of penetrating to within 10 miles (16 km) of the berth, occupied by the Tirpitz represents, on the part of the personnel and particularly that of the Norwegians, a fine example of coldblooded courage.”

Distinguished Service Order (DSO) er en britisk militær utmerkelse som tildeles offiserer for fortjenstfull eller fremragende tjeneste i krigstid, spesielt for effektiv kommando og lederskap under aktive operasjoner. Den tildeles vanligvis de med rang over kaptein, ofte for tjeneste under ild eller under forhold som tilsvarer kamp. Mottakere har rett til å bruke bokstavene «D.S.O.» etter navnet.

The Distinguished Service Order (DSO) is a military decoration of the United Kingdom, and formerly

of other parts of the Commonwealth of Nations and British Empire, awarded for meritorious or
distinguished service by officers of the armed forces during wartime, typically in actual combat.
Distinguished Service Order (DSO) er en militære dekorasjon i Storbritannia og  i andre tidligere deler
av Samveldet  og det Britiske Imperiet, tildelt offiserer for de væpnede styrkene i krigstid, for fortjenstfull og eksepsjonell utførelse,
 vanligvis i selve kampen.
I den rapporten som følger med DSOen skriver den britiske admiral Gubbins blant annet:
“På grunn av operasjonenes natur var disse fartøyer nektet sjansen til direkte å engasjere fienden. Ikke desto mindre falt det ved mange anledninger i fenrik Larsens lodd å krysse ruten for sterkt eskorterte konvoier i skipsleden og trenge dypt inn i fjorden langt inne i et territorium som var besatt av fienden. Det var i stor utstrekning hans uberørthet av risikoen – begrenset bare av hensynet til passasjerenes sikkerhet og hans vilje til å gjennomføre operasjonen til dens planlagte avslutning, som gjorde ham til en ispirasjonskilde for hele resten av the Norwegian Naval Special Unit.
I følgeskrivet til D.S.O. ordenen gjør den britiske regjering oppmerksom på at Larsen derved blir den høyest dekorerte allierte sjøoffiser, idet han nå har fått praktisk talt alle de høye utmerkelser som kan gis både til menige og offiserer. Listen med ordener begynner med Distingvished Servic Medal med Bar og Conspicius Gallantry Medal, fortsetter med Distinguised Service Cross, Krigskorset med to sverd, og slutter altså med D.S.O.
Leif Larsen Shetlands-Larsen fikk St.Olavsmedaljen med ekegren i 1946.
St. Olavsmedaljen med ekegren er en norsk krigsmedalje.St. Olavsmedaljen med ekegren regnes som en separat utmerkelse fra den sivile St. Olavsmedaljen, som tildeles for utbredelse av kjennskap til Norge i utlandet og for ivaretakelse av utflyttede nordmenns forbindelser til Norge. St. Olavsmedaljen ble innstiftet i1939.
Den 6. februar 1942 ble det bestemt at St. Olavsmedaljen i krigstid også kunne utdeles til belønning for andre tjenester, særlig for «personlig innsats for Norges sak».
Året etter, 22. mars 1943, ble det besluttet at medaljen skulle utstyres med en ekegren i sølv når den ble utdelt for «personlig innsats for Norge under krigen».
Den militære medaljen kalles derav St. Olavsmedaljen med ekegren. 6. oktober 1943 ble det bestemt at flere grener kunne tilføyes hvis mottakeren utmerket seg igjen.

Husker du potetferien?

Categories Finurlig historie

Høstferien ble tidligere kalt potetferie. Den ble innført som et tiltak for at skolebarn og -ungdom skulle hjelpe til med innhøstingen av poteter. 

I 1940 var det matmangel og poteten ble redningen mot hungersnøden for mange. Over hele Oslo ble bylandskapet endret. Parker og hager ble gjort om til potetåkrer. Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, ble tilgangen på mat sterkt redusert, og mange opplevde matmangel. Importen av matvarer stoppet nesten helt opp, og rasjonering ble innført på mange matvarer. Tyskerne tok også mat fra befolkningen og brukte lokale ressurser, noe som førte til ytterligere knapphet.

Høstferie er en ferie som er unik for Norge og Sverige. Den startet for første gang under 2. verdenskrig. Ved krigens start i Norge i 1940, var det nemlig matmangel i landet vårt,

Okkupasjonsmakten konfiskerte store deler av den norske matvareproduksjonen, det meste gikk til de tyske troppene på norsk jord, mens fisk og andre norske matvarer ble sendt til Tyskland.

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Poteten ble derfor redningen for mange. Enhver jordflekk eller hage og parker i byene ble gjort om til potetåkre.

Da trengte man barn og unge til å hjelpe til med innhøstingen. Dugnadsånden skulle komme alle til gode, og dette måtte skje rett etter potetene ble modne og før frosten kom og ødela herlighetene.

For nåløyet var trangt, poteter tåler jo ikke frost.

Den såkalte potetferien måtte derfor komme først til sørlige landsdeler, der den først ble moden.

Høstferien var derfor potetferie for mange så sent som opp til langt på 1980-tallet, men da var varigheten på «ferien» kun på to dager.

Potet er en plante i søtvierfamilien som er mye dyrket fordi den er en allsidig og næringsrik matvare. Den stammer opprinnelig fra Andesfjellene i Sør-Amerika, hvor den har vært dyrket i flere tusen år. Til Europa kom poteten på 1500-tallet. Til Norge kom poteten i årene før 1750, og ble dyrket på åkerland fra 1760-årene. Prester og andre embetsmenn gikk i spissen og oppmuntret til potetdyrking. Hans Nielsen Hauge fikk tittelen potetprest da han reiste rundt i Norge og forkynte potetens velsignelser ved siden av sitt kristne budskap. Sjøfolk og soldater som hadde vært utenlands, bidro angivelig også til kjennskapen til potetene. Men første med Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet fikk poteten allmenn utbredelse i landet, og dyrkningen økte sterkt utover til 1840. Til dyrefôr ble poteter brukt fra 1860. Fra 1950-årene har dyrkingen avtatt sterkt, fordi den er arbeidskrevende, lite lønnsom, og fordi det ikke brukes så store kvanta potet til fôr som tidligere.

 

Potetferien ble til høstferie, med turer i skog og mark og deilig friluftsliv.

Brothers and sister happily running in autumn park. Kids are aged 10 and 7.

Frykt for angivere og bakholdsangrep

Categories Larsen historie
Frykt for angivere og bakholdsangrep Intervju med ShetlandsLarsen 🇳🇴 i 1985.
«Dersom ikke vår kontaktmann Sverre Roald hadde holdt hodet kaldt under torturen og løyet om landingsstedet da vi skulle levere våpen og annet utstyr tile hjemmefronten, er jeg redd for at den tyske flotiljen som lå i bakhold kunne kverket oss». – Leif A. Larsen
Turen der «Bergholm» ble skutt i senk 20. mars 1943 av to tyske fly midtveis mellom Nordmøre og basen på Shetland, ble den siste overfarten for Shetlands-Larsen med de tradisjonelle fiskeskøytene.
– Vi forsto at det var umulig å fortsette med de langsomme skøytene. De ble etter hvert et lett bytte da tyskerne begynte å finne ut av trafikken mellom Norge og Shetland, sier Shetlands-Larsen.
– Med senkningen av «Bergholm» hadde vi tapt åtte båter og 42 mann. Guttene ønsket fortsatt å seile, men ikke å tape livet forgjeves. Vi ba derfor om et møte med engelskmennene for å skaffe til veie mer hensiktsmessige båter, sier Shetlands-Larsen.
Om sommeren lyktes det å få fatt i tre amerikanske hurtiggående ubåtjagere som gjorde 30 knop og var utstyrt med kraftig bestykning. De tre superbåtene på 112 fot ble døpt norsk: «Vigra», «Hitra» og «Hessa».
I løpet av de 91 turene som ubåtjagerne utførte fra «Hitra» med Ingvald Eidsheim på broen 17. november 1943 med en last til Skorpa på Sunnmøre, og til «Vigra» under Leif A. Larsens kommando gikk inn til Hjelme i Lindås der sersjant Aamodt Løkken skulle ilandsettes for å sette opp en radiosender, gikk ikke et eneste menneskeliv tapt i Nordsjøen.
Likevel forhindret ikke de nye båtene at de kunne bli utsatt for angiveri med påfølgende bakholdsangrep.
– Nei, vi visste aldri hva som ventet når vi la opp under land. Du kunne aldri vite om det ble åpnet ild mot deg. Kontaktmannen kunne være tatt. Gjennom Gestapos bestialske torturmetoder kunne landingsstedet være røpet uten at vi hadde fått beskjed ombord på båtene, sier Shetlands-Larsen.
Gestapo-opprullinger
– Gestapo klarte nemlig å bygge opp et godt etterretningsnett på kysten. Etter hvert maktet de også å infiltrere motstandsbevegelsen, godt hjulpet av lokale nazister, legger han til.
– Hendte det noen ganger at de norske skøytene ble tatt i bakhold?
– Bare en gang så vidt jeg erindrer. Det var da en skulle hente flyktninger i Nordland. Mannskapet ble arrestert og sendt til fangeleir i Tyskland etter å ha blitt angitt av lokale nazister.
En annen gang skjedde en lignende situasjon da «Brattholm» satte sabotøren Jan Bålsrud og tre medhjelpere i land på en øy utenfor Tromsø.
Baalsrud klarte å skyte seg ut, stupte i sjøen og svømte over til en holme og skjulte seg under tangen. Om natten svømte han over til fastlandet i isvannet. Baalsrud ble funnet mer eller mindre livløs i fjæresteinene av to småjenter og brakt i sikkerhet.
Jan hadde imidlertid fått store forfrysninger og måtte amputere flere tær under den videre flukten til Sverige.
Bildet viser Jan Baalsrud trener agenter  i pistolskyting  etter han kom tilake til Shetland.
Torturert
– Var du noen gang i nærheten av å bli lokket i bakhold?
– Ja, nøyaktig en måned før den tyske kapitulasjonen skulle vi levere en våpenlast ved Remøy utenfor Ålesund. Gestapo hadde rullet opp motstandsgruppen og tatt Sverre Roald, som var vår kontaktmann, til fange. Til tross for tortur holdt han hodet klart og fikk avledet tyskerne til et annet landingssted.
– De sendte fire større krigsskip, men fant oss naturligvis ikke. Her kunne vi ha gått rett inn i løvens hule og aldri kommet levende ut igjen.
– Du protesterte til tross for at tyskerne hadde fått et visst overtak overfor det norske motstandsarbeidet. Hvorfor?
– Jeg må innrømme at det var veldig tungt denne vinteren og at optimismen ikke var den største. Likevel var hele gjengen innstilt på å fortsette kampen til siste bloddråpe. Uten et fritt Norge var det heller ingen fremtid å komme tilbake til. Derfor måtte vi bare kjempe videre, nærmest uansett pris. Men vi ønsket bedre og raskere båter. Det fikk vi.
Shetlands-Larsen forteller at de fikk seg et skremmeskudd da rikskommissær Josef Terboven beordret hele Tælavåg avsvidd. Det viste med all tydelighet at Gestapo var villige til å ta nye midler i bruk overfor sivilbefolkningen i skremselspropagandaen.
Statuerte et eksempel
– Derfor måtte vi tenke oss om godt hvordan unngå lignende straffemetoder overfor kvinner og barn, sier Shetlands-Larsen.
Da sturmbahnfuhrer Behrens og en annen tysk offiser ble drept i en skuddveksling mot de to Linge-karene Arne Værum og Emil Hval i forbindelse med en razzia hjemme hos Martha og Lauritz Telle, var det bloddråpene som utløste Terbovens raseri.
Da fikk han påskudd til å statuere et grufullt eksempel mot norske bygdesamfunn som engasjerte seg i motstandskampen. I løpet av to år hadde 44 av Tælavågs unge menn flyktet vestover. I tillegg var Sotra-bygden en viktig havn og base for Englands-farten.
Dette var fullgodt med mobilisering ifølge av Terbovens forordning av 26. september 1941:
«De som forlater de besatte norske områdene uten tillatelse straffes med døden.
Bildet:karene lemper ombord våpen.
Terboven beordret soldatene til å svi av og sprenge bort alt menneskeverk i bygden.
Hitler fryktet invasjon
Kvinner og barn ble internert i Hardanger så lenge krigen varte.
Samtidig med Tælavåg-utslettelsen, ble 18 unge menn – de fleste fra Ålesunds-traktene – arresterte på vei vestover, og henrettet på Trandum.
Terbovens propaganda virket. Mange vegret seg for å engasjere seg i motstandsarbeidet i frykt for at lokalsamfunnet deres skulle lide samme skjebne som Tælavåg.
Utover 1942 forsterket tyskerne kystforsvaret betydelig både med kanonstillinger og 40 prosent økning av soldatene etter de allierte kommandoraidene mot Svolvær og Måløy i 1941. De helt uventede angrepene hadde satt en kraftig støkk i Hitler. Med rette fryktet han at en alliert invasjon ville komme gjennom Norge.
Både Churchill og USAs president Franklin D. Roosevelt hadde diskutert muligheten ved nyttårstider.
Under raidene mot Svolvær og Måløy hadde Shetlands-bårne norske og engelske kommandos dukket opp som troll av eske og ødelagt tyske militærstillinger, vitale matforsyningsanlegg og fanget til sammen 200 soldater som de tok med seg tilbake. Derfor iverksatte Hitler «Festung Norwegen».
I realiteten betydde det at tyskerne i dagslys hadde øyeoversikt over hele norskekysten gjennom flyovervåking og kraftige kikkere.
Men i ly av nattemørket fortsatte Shetlands-Larsen å snike seg inn bak deres linje. Folket ved kysten visste at det var noen som kom med båter, hentet bygdens ettersøkte og brakte dem trygt over Nordsjøen.
– Han har vært her i natt, kviskret de om morgenen. Men ingen visste hvem han var, bare at han måtte være utrolig frekk, smart og uredd.
Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kongeriket som forsvant

Categories Larsen historie

Kongeriket JUDEA ble erobret av romerne i år 63 f.kr.

 

Dette markerte  begynnelsen på romersk styre i regionen. Senere ble Judea en del av den romerske provinsen Judea. 

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Romersk general Pompeius erobret Jerusalem, og Judea ble en del av Romerriket. Pompeius   (født 106 f kr  død 48 f kr) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker på 100-tallet f.kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius’ umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer.
Judea ble styrt som en romersk klientkongedømme, der lokale herskere ble utnevnt av Roma. 
En av de mest kjente herskerne under romersk styre var Herodes den store, som regjerte fra 37-4 f.Kr.
Kongeriket Judea var opprinnelig et kongedømme i oldtidens Israel, som besto av stammene Juda, Simeon og Benjamin, og hadde Jerusalem som sin hovedstad.
Det ble grunnlagt etter at Det forente kongedømmet Israel ble delt i 936 f kr, og bestod frem til det ble erobret av Babylonerne rundt 586 f.Kr. 

Kongeriket Judea ble til etter kong Sauls død, da Judas stamme valgte David som konge. Judas stamme var ifølge Torah den eneste av de tolv stammene som fulgte Davids hus, og med det grunnla Sørriket (Judea), selv om Benjamin snart fulgte etter. Jerusalem ble  hovedstaden i det nye kongedømmet.

Etter at  sønn av Saul døde, ble David konge over samtlige stammer, og samlet Israel til et forent kongerike. Davids barnebarn  ble forkastet av ti av de tolv stammene, hvilket førte til at kun Kongeriket Judea ble styrt av Davids ætt. Nordriket ble en del av det assyriske riket ca 720 f.kr., mens Kongeriket Judea overlevde i nesten 350 år, frem til det ble invadert av babylonerne under ledelse av Nebukaneser II.

Det var flere jødiske opprør mot romerne, inkludert det første jødisk-romerske krigen (66-73 e.Kr.) og Bar Kokhba-oppstanden (132-135 e.Kr.). 
Etter jødenes opprør i 66 tok Roma en blodig hevn: Jødene mistet landet sitt i hellig krig

Israel er en ung stat på bare litt over 77 år – og årsaken til at jødene mistet sitt hellige land og ble drevet ut i et 1800 år langt eksil, kan finnes i oldtidens harde maktspill om riket Judea.

I år 70 e.Kr. ødela den romerske hæren under kommando av Titus tempelet i Jerusalem. Dette skjedde etter en langvarig beleiring av byen. Ødeleggelsen av tempelet var hevn av den jødiske oppstanden mot romerne.

Etter at Titus ble keiser, ble det reist en triumfbue i Roma, Titusbuen, til minne om seieren og ødeleggelsen av tempelet. På buen er det avbildet scener fra felttoget, inkludert romerske soldater som bærer byttet fra tempelet, som den syvarmede lysestaken (menoraen). 

Ødeleggelsen av tempelet fikk store konsekvenser for det jødiske folk og deres religiøse liv. Det andre tempelet ble aldri gjenoppbygd. 
Etter Bar Kokhba-oppstanden ble Judea som hevn og for å fjerne all tilknytning til det jødiske i 135 omdøpt av romerne til Palestina
Denne perioden med romersk styre hadde en dyp innvirkning på jødisk historie og kultur. 

Etruskerne

Categories Blogg

Etruskerne var et oldtidsfolk som levde i Italia fra ca. 800 f.Kr. til 300 f.Kr. De holdt til i Etruria, området som i dag stort sett tilsvarer Toscana, og dominerte i perioden 700–400 fvt. 

Folket etablerte aldri noen egentlig stat, men var en sammenslutning av bysamfunn som strakte seg over store deler av Italia og ble styrt av sterke aristokratiske familier.

Etruskiske konger regjerte også over Roma, men med tiden vokste romerne seg så sterke at etruskerne ble rent i senk og oppslukt av det fremadstormende Romerriket.

Kjennskap til etruskerne stammer bl.a. fra arkeologiske funn som viser at folket hadde en omfattende gudeverden og var i stand til å skape overdådig kunsthåndverk.

De var også dyktige ingeniører og bygget høye bygninger og vanningssystemer som kan ha gitt inspirasjon til romernes mektige akvedukter.

Tross deres avanserte kultur etterlot etruskerne seg ingen litteratur. Men folket opptrer i senere greske og romerske kilder der etruskerne omtales som et dyktig handels- og landbruksfolk.

Kildene beskriver også etruskerne som et  løssluppent folk – trolig fordi etruskiske menn behandlet kvinnene som likeverdige, i motsetning til grekere og romere.

Hvor etruskerne opprinnelig stammet fra, har vært en gåte siden oldtiden. Den greske historikeren Herodot skrev at etruskerne hadde innvandret fra dagens Tyrkia.

Men DNA-analyser har ikke gitt noen entydig støtte til denne teorien.

Etruskisk var sannsynligvis et ikke-indoeuropeisk språk. Rundt 10 000 innskrifter er bevart. Det etruskiske alfabetet har sine røtter i det greske, og ga i sin tur opphav til det latinske alfabetet. Noen ord ble også overført fra etruskisk til latin, for eksempel har et ord fra teateret, phersu, med betydningen «mann med maske», gitt opphav til det latinske persona, hvilket er roten til det norske person og tilsvarende europeiske ord.

Etruskernes religion var polyteistisk og hadde et spesielt fokus på spådomskunst, noe de var særlig berømt for. De studerte værfenomener, særlig lyn, fuglenes flukt og innvollene av offerdyr for å lete etter tegn på gudenes vilje. Til tider tok den etruskiske religionen opp i seg elementer fra gresk religion og mytologi.

Etruskerne blir ofte overskygget i historien av romerne, men var selv et sofistikert folk som etterlot seg en rik arv. De var dyktige håndverkere, kunstnere og arkitekter, og deres kultur hadde en dyp innflytelse på romerne.

De bygde byer som konkurrerte med grekernes; blant disse var Tarquinia, Veii og Volterra. Etruskerne var fantastiske arkitekter og ingeniører; de konstruerte veier og dreneringssystemer, og var ansvarlige for å bygge de første broene laget av stein.

Deres politiske system var basert på bystater, som hver ble styrt av en aristokratisk familie. Med tiden begynte disse bystatene å smelte sammen til større enheter, hvorav den mektigste var Tyrrenia. 

Rundt 600 f.Kr. begynte derimot etruskerne å komme i konflikt med romerne, som sakte tok makten i det sentrale Italia. Etruskerne utkjempet tre kriger med romerne (hvorav de vant de to første), men innen 265 f.Kr. var de blitt beseiret, og sivilisasjonen deres ble underlagt Roma.

 

Etruskerne og byen:
  • Etruskerne organiserte seg i en forbund av tolv byer, kalt Dodecapolis.
  • Etruskiske byer var ofte anlagt på høyder og hadde sterke forsvarsverk, spesielt fra 300- og 200-tallet f.Kr. som beskyttelse mot gallerne og romerne.
  • Etruskerne var dyktige ingeniører og brukte buer i byportene og for å bygge dreneringssystemer.
  • Etruskisk kultur og arkitektur påvirket romerne sterkt, spesielt i byplanlegging og ingeniørkunst.

 

CIVITA

Den etruskiske byen Civita di Bagnoregio er en landsby med noen få innbyggere i kommunen Bagnoregio, i provinsen Viterbo, i Lazio. Det er en av de vakreste landsbyene i Italia og er kjent for å ha blitt definert som «den døende byen» av forfatteren Bonaventura Tecchi, som tilbrakte ungdommen sin der.

 

CORTONA

En av de vakreste landsbyene i Italia, et land med mange legender, er Cortona. En liten, innbydende by som ligger i fjellene i Valdichiana.

Det var et svært viktig etruskisk sentrum, såpass at tilstedeværelsen av disse gamle bosetningene fortsatt er tydelig i dag, med en 2 km lang mur som dateres tilbake til det 5. århundre f.Kr.

Det er en svært pittoresk by på grunn av sin typisk middelalderske arkitektur, som består av gamle palasser, smale brosteinsgater, små håndverkerverksteder og typiske toskanske trattoriaer.

Navnet Cortona er bekreftet på etruskisk som Curtun i en bronseinnskrift fra det 3. århundre f.Kr., som finnes i selve byen.

 

PERUGIA

Det historiske sentrum av den umbriske hovedstaden Perugia er en ekte landsby fra 1300-tallet, en av de vakreste og mest elskede i Italia.

Den kan skryte av et pulserende byliv, knyttet til tilstedeværelsen av de to historiske universitetene – Università degli Studi, grunnlagt i 1308, og Università per stranieri, det største i Italia – samt de mange internasjonale arrangementene som Eurochocolate og Umbria Jazz, som tiltrekker seg turister fra hele verden.

Perugia er livlig både om dagen og om natten, og fortjener mye mer enn et raskt besøk for å oppdage de viktigste monumentene: det er også det perfekte reisemålet for en lengre ferie.

Panoramaet er fantastisk uansett hvor du ser, med åser, fjell og sletter av forbløffende skjønnhet. 

Byen ble gjenoppbygd av etruskerne på en eksisterende umbrisk bosetning, og i løpet av sine tre tusen år var den en av de store lukumoniene i Etruria under navnet Perusna. Forskjellige deler av de opprinnelige etruskiske bymurene er fortsatt er bevart i forskjellige deler i dag.

Med et stort historisk sentrum, asymmetrisk plassert på en rekke åser i kort avstand fra Tiberen, beholder byen et harmonisk middelaldersk utseende og presenterer – gitt administrasjonens byplanleggingsbeslutninger siden 1950-tallet – en perfekt kontinuitet med de nye nabolagene som har dukket opp på slettene.

 

 

La Madonna di Gay

Categories Blogg
Madonnaen av Montevergine 

Madonnaen æres som beskytter av LGBTQ+-samfunnet, spesielt «femminielli» 
i Campania. 
Denne forbindelsen stammer fra en legende som forteller hvordan 
Madonnaen beskyttet to 
lenkede homofile menn og tilbød dem tilflukt i sitt 
helligdom. Hvert år, 2. februar, Kyndelsmesse, finner 
en pilegrimsreise kalt «Juta dei femminielli» 
sted ved helligdommen i Montevergine, hvor denne 
spesielle andakten feires.

Ifølge en populær legende ble to unge homofile elskede oppdaget under en snøstorm den 2. februar 1256. Dette forårsaket en skandale i datidens samfunn, som straffet de to mennene ved å kle av dem og binde dem til et tre i Partenio-fjellene med isflak, slik at de ville sulte i hjel eller bli revet i stykker av ulver. Jomfru Maria, beveget av deres kjærlighet, smeltet isflaket med en solstråle, og frigjorde de to elskede og reddet dem fra en sikker død. Siden den gang har Madonna av Montevergine blitt ansett som beskytteren av de svakeste og mest marginaliserte. 

 

Hvert år den 2. februar arrangeres en pilegrimsreise, spesielt av medlemmer av LHBT-samfunnet, kalt Juta dei femminielli.

Begrepet «La Madonna di Gay» refererer til Madonnaen av Montevergine, som æres i helligdommen med samme navn i Irpinia, og assosieres med LHBT-miljøet, spesielt «femminielli», et napolitansk begrep som refererer til menn med kvinnelige kjønnsroller. Denne assosiasjonen stammer fra tradisjonen med at «femminielli» pilegrimmer ferder til helligdommen 2. februar, Kyndelsmesse, for å hylle Madonnaen, også kjent som «Mamma Schiavona».

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
 

Montevergine-helligdommen er et mariansk klosterkompleks,  klassifisert som et nasjonalt monument, som ligger i Montevergine, en landsby i Mercogliano kommune 87 km utenfor Napoli.

Montevergine-klosteret er et av seks territoriale klostre i Italia. Inne æres maleriet av Madonnaen av Montevergine, og det anslås at omtrent halvannen million pilegrimer besøker det hvert år.

Ovnsbakt zucchini-rosti

Categories Blogg

Ovnsbakt zucchini-rosti er en lett og smakfull tilbehørsrett, perfekt for å servere grønnsaker på en annerledes måte. 

Det er en rask og enkel oppskrift, perfekt for de som ønsker en lett, men smakfull og deilig rett. En variant av den klassiske oppskriften laget  med poteter. Du kan lage den ved å tilsette en potet i røren for en sprøere tekstur, eller utelate den, slik vi gjorde.

 

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For å gi rostien ytterligere smak, anbefaler vi å tilsette krydder eller urter. Rostien vi tilbyr er derfor ekstremt lett, perfekt servert til omelett eller ost. .

 

Ingredienser

Zucchini – 500 g

Egg – 1

Hvetemel – 30 g

Revet ost – 30 g

Fint salt – etter smak

Pepper – etter smak

Friske aromatiske urter (valgfritt) – 1 spisesk

 

Tilberedning

1

Start med å rense zucchinien, skyll den deretter under kaldt rennende vann, tørk den godt og riv den med et rivjern med store hull.

 

2

Ha den revne zucchinien i et dørslag, krydre med en klype salt og bland. La den hvile i 5–10 minutter, og klem den deretter med hendene for å fjerne overflødig fuktighet.

 

3

Ha dem over i en bolle, tilsett revet Parmigiano, egg, mel, en klype salt og pepper til. Vi tilsatte også litt ferskhakket persille, men det er helt valgfritt.

 

4

Bland godt for å blande alle ingrediensene. Kle en stekeplate med bakepapir og legg grønnsakrostien utover.

 

5

Stek rostien i en forvarmet ovn på 200 °C i omtrent 20 minutter, snu dem halvveis for å sikre at de er perfekt brunet på begge sider. Server dem når de er avkjølt.

Hitler var inspirert av falskneri

Categories Blogg

Nazistenes hat mot jøder var ikke noe enestående fenomen: både i Russland og i Vest-Europa hadde jødene blitt forfulgt og undertrykt opp gjennom 1800- og 1900-tallet.

Jødene var for fremtredende og satt på de viktigste postene i finans- og kulturlivet, lød beskyldningene.

En konspirasjonsteori om at jødene var et fiendtlig og lumsk folk som pønsket på verdensherredømme florerte blant kristne nasjonalister i mange land.

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Teorien hadde bl.a. sitt utgangspunkt i Sions vises protokoller, en antisemittisk forfalskning som ble publisert i 1903 og sirkulerte i store deler av verden. Protokollene ble utlagt å være referater fra en internasjonal jødisk konferanse, men i virkeligheten sto det russiske sikkerhetspolitiet bak.

Politiet ønsket at tsar Nikolaj 2 skulle intensivere kampen mot radikale jøder i Russland. På den ytterste russiske høyresiden ble jødene sett på som årsaken til den katastrofale japansk-russiske krigen, revolusjonen i 1905 og den nye liberale grunnloven, som de tok sterk avstand fra.

Ifølge protokollene strebet jødene etter verdensherredømme og hadde derfor til hensikt å styrte den kristne sivilisasjonen ved hjelp av liberalisme og sosialisme. Forfalskningen ble riktignok avslørt i 1921, men Hitler insisterte på at protokollene var ekte.

Nazilederen brukte ivrig de falske skriftene i propagandaen som endte med å bane veien for Holocaust.

Sions vises protokoller, også kalt Protokollene, er et kjent antisemittisk verk som ble avslørt som en forfalskning i 1921. Dokumentet utgir seg for å være en samling protokoller fra et hemmelig møte mellom ledende jøder og frimurere, som skal ha funnet sted samtidig med den første sionistkongress i Basel i 1897.

Boka kom ut første gang i 1903 i Russland og spredte seg derfra. I årene etter første verdenskrig ble den oversatt til 20 ulike språk, på norsk i 1920. Særlig fikk de konspirative antisemittiske mytene om jødiske sammensvergelser grobunn i de turbulente politiske klimaene som hersket i de landene som gikk tapende ut av krigen.

Avsløringen om at det var et falsum kom allerede i 1921 i den britiske avisen The Times i tre artkler av deres korrespondent i Konstantinopel, Philip Graves og publisert henholdsvis 16., 17. og 18. august 1921, hvor det vises at store deler av boka er et plagiat av Maurice Joly: Dialogue aux enfers entre Machiavel et Montesquieu («Dialog i underverdenen mellom Machiavelli og Montesquieu») fra 1864. Dette var riktignok ikke en bok om jøder og jødedom, men rettet mot keiser Napoleon III og om fransk politikk etter midten av det nittende århundre, men tekstene ble tatt ut av sin sammenheng, justert, gitt en profetisk form og til dels snudd på hodet slik at det passet det antisemittiske budskapet.

Selv etter falskneriet var avslørt stoppet ikke dette spredningen eller nye oversettelser.

Det ble  hevdet at det var den russiske tsarens hemmelige politi (Okhrana) i utlandet, ved dets sjef Pjotr Ivanovitsj Ratsjkoviskij, som holdt til i Paris og sto bak en rekke andre tilsvarende forfalskninger og kan ha hatt for primært formål å vise at den pågående vestorienteringen av Russland var farlig. Men i nyere forskning hevdes at teksten er forfattet i Russland.

En lang rekke rettssaker har bevist at boka er et falskneri, men dette har ikke hindret at den ble svært populær og utbredt i antisemittiske miljøer, ikke minst i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og har bidratt til antisemittisk propaganda og jødeforfølgelser.

Også i arabiske land brukes boken for å vise at jødene søker å vinne herredømme over alle araberland.

Etter førsteutgangen i Norge på Helge Erichsen & Co.s Forlag i 1920 med tittelen Den nye verdenskeiser. Zions lærde ældstes protokoller, kom boken også senere i ulike versjoner og titler. På 1920-tallet reiste eksempelvis Marta Steinsvik på foredragsturne rundt i Norge med budskap basert på Sions vises protokoller, og hvor hun ønsket å avsløre en jødisk konspirasjon for å vinne verdensherredømme og ville ha gjeninnført forbud mot jøders adgang  til Norge i Grunnloven som ble opphevet i 1851.

Også Mikal Syltens konspiratoriske antisemittisme er preget av Sions vises protokoller.

De falske beskyldningene mot jødene ble gjentatt i både antisemittiske publikasjoner, og til en viss grad også i dagspressen, og særlig i NS-pressen under andre verdenskrig. Sions vises protokoller er fremdeles populær i visse kretser i Norge, og trykkes fremdeles i konspirasjonskretser. Dens falske påstander kan spores både i den offentlige debatt og i mer private meningsutvekslinger.

Det er idag en rekke referanser til de angivelige protokollene på nettsider og blogger med til dels antisemmittisk og høyreekstremt innhold. På disse nettsidene trekkes det også i tvil om verket er en forfalskning.

 

 

I Norge vakte det stor oppmerksomhet da HumanEtisk Forbund(HEF) i sitt tidsskrift Humanist 23. april 2012 publiserte et innlegg hvor den internasjonalt kjente norske fredsforskeren og

professoren  Johan Galtung maner til kamp mot en angivelig jødisk kontroll over media, beskrevet som en «ond makt som har sprøytet dødelig gift i folks sinn og sjeler» og oppfordrer til lesing av Sions vises protokoller og sammmenligne med dagens situasjon. 

Redaktør for Humanist, Didrik Søderlind, omtaler Galtungs vage formuleringer som typiske for antisemittiske konspirasjonsteoretikere.

– Og hva sier han ellers? Vel, han bruker en nedredigert nazipamflett som kildegrunnlag, sier Søderlind, som i forbindelse med Galtungs innlegg skrev en redaksjonell klargjøring: ”Normalt ville ikke Humanist publisert et innlegg med et så ekstremt innhold som det Johan Galtung leverer her.”

 

Nannie Doss, den «fnisende bestemoren» og seriemorderen.

Categories Blogg

Nannie Doss, den «fnisende bestemoren», seriemorderen  som gjemte seg bak et «sjarmerende smil»

Nannie Doss tilsto å ha drept fire av ektemennene sine, moren, søsteren, to av barna sine, to av barnebarna  og en svigermor i løpet av en 27 år lang drapsbølge

Annonsørinnhold
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

 

Nannie Doss (født Nancy Hazel, 4. november 1905 – 2. juni 1965) var en amerikansk seriemorder som var ansvarlig for dødsfallene til 11 personer mellom 1927 og 1954. Doss ble også omtalt som Giggling Granny, Lonely Hearts Killer, Black Widow og Lady Blue Beard.

 

Doss tilsto endelig drapene i oktober 1954, etter at hennes femte ektemann døde på et lite sykehus i Tulsa, Oklahoma. Det ble avslørt at hun hadde drept fire ektemenn, to barn, en av søstrene sine, moren sin, to barnebarn og en svigermor.

 

Nannie giftet seg første gang som 16-åring med Charley Braggs, hennes kollega på en linfabrikk. Med farens godkjenning giftet de seg etter fire måneders kjæresterskap. Braggs var den eneste sønnen til en alenemor som insisterte på å fortsette å bo hos ham etter at han giftet seg.

Braggs’ mor tok opp mye av oppmerksomheten hans og begrenset Nannies aktiviteter. Ekteskapet ga fire døtre fra 1923 til 1927. Den stressede Nannie begynte å drikke, og hennes uformelle røykevane ble en tung avhengighet. Begge de ulykkelige partnerne mistenkte hverandre med rette for utroskap, og Braggs forsvant ofte i dagevis.

Braggs’ mor tok opp mye av oppmerksomheten hans og begrenset Nannies aktiviteter. Ekteskapet ga fire døtre fra 1923 til 1927. Den stressede Nannie begynte å drikke, og hennes uformelle røykevane ble en tung avhengighet. Begge de ulykkelige partnerne mistenkte med rette hverandre for utroskap, og Braggs forsvant ofte i dagevis.

I 1927 mistet paret sine to mellomste jenter på grunn av mistenkt matforgiftning. Kort tid etter tok Braggs sin førstefødte datter Melvina og flyktet, og etterlot seg den nyfødte Florine. Braggs’ mor døde ikke mye senere, og Nannie tok en jobb i en bomullsspinneri for å forsørge Florine og seg selv. Braggs tok Melvina med seg tilbake sommeren 1928, ledsaget av en fraskilt kvinne med sitt eget barn. Braggs og Nannie skilte seg snart, og Nannie tok sine to jenter med seg tilbake til morens hjem. Braggs hevdet alltid at han forlot henne fordi han var redd for henne.

Hennes andre ektemann var Robert Franklin Harrelson. De møttes og giftet seg i 1929. De bodde i Jacksonville med Melvina og Florine. Etter noen måneder oppdaget hun at han var alkoholiker og hadde rulleblad for overfall. Til tross for dette varte ekteskapet i 16 år.

Barnebarn

Melvina fødte Robert Lee Haynes i 1943. Et nytt barn fulgte to år senere, men døde kort tid etter. Utmattet av fødselen  trodde Melvina at hun så sin besøkende mor stikke en hattenål i babyens hode. Da hun spurte mannen og søsteren om avklaring, sa de at Nannie hadde fortalt dem at babyen var død – og de la merke til at hun holdt en nål. Legene kunne imidlertid ikke gi en positiv forklaring.

De sørgende foreldrene gled fra hverandre, og Melvina begynte å date en soldat. Nannie mislikte ham, og mens Melvina besøkte faren sin etter en spesielt stygg krangel med moren, døde sønnen Robert på mystisk vis under Nannies omsorg 7. juli 1945. Dødsfallet ble diagnostisert som kvelning av ukjente årsaker, og to måneder senere fikk Nannie livsforsikringen på 500 dollar hun hadde tegnet på barnebarney Robert.

I 1945 skal Harrelson ha voldtatt Nannie. Dagen etter puttet hun rottegift i Harrelsons maiswhiskykrukke, og han døde samme kveld.

Nannie møtte sin tredje ektemann, Arlie Lanning, gjennom en “Lonely Heart” ensomhjerte-spalte mens hun reiste i Lexington, Nord-Carolina, og giftet seg med ham tre dager senere. I likhet med Harrelson var Lanning en alkoholisert kvinnebedårer. I dette ekteskapet var det imidlertid Nannie som ofte forsvant – og i flere måneder. Men når hun var hjemme, spilte hun den hengivne husmoren, og da han døde av det som ble sagt å være hjertesvikt, støttet byens folk henne i begravelsen hans.

Kort tid etter brant parets hus, som ble arvet av Lannings søster, ned. Forsikringspengene gikk til Nannie, som raskt satte dem i banken, og etter at Lannings mor døde i søvne, forlot Nannie Nord-Carolina og endte opp hos søsteren Dovie. Dovie ble sengeliggende, og kort tid etter Nannies ankomst døde hun.

Nannie lette etter enda en ektemann og ble med i en datingtjeneste kalt Diamond Circle Club, og møtte snart Richard L. Morton fra Jamestown i Nord-Carolina. De giftet seg i 1952 i Emporia i Kansas. Han hadde ikke et alkoholproblem, men han var utro. Før hun forgiftet ham, forgiftet hun moren sin, Louisa, i januar 1953 da hun flyttet inn hos dem. Morton døde tre måneder senere, 19. mai 1953.

Nannie giftet seg med Samuel Doss fra Tulsa i Oklahoma i juni 1953. Doss var en nasareerprest som hadde mistet familien sin i en tornado i Carroll County i Arkansas. Samuel mislikte kjærlighetsromanene og historiene som kona hans elsket. I september ble Samuel innlagt på sykehuset med influensalignende symptomer. Sykehuset diagnostiserte en alvorlig fordøyelseskanalinfeksjon. Han ble behandlet og utskrevet 5. oktober. Samuel døde 12. oktober 1954. Nannie drepte ham samme kveld i hastverket med å hente de to livsforsikringene hun hadde tegnet på ham. Denne plutselige døden varslet legen hans, som beordret en obduksjon. Obduksjonen avdekket en enorm mengde arsenikk i kroppen hans. Nannie ble umiddelbart arrestert.

Doss tilsto å ha drept fire av ektemennene sine: moren, søsteren, barnebarnet og svigermoren. Staten Oklahoma fokuserte saken utelukkende på Samuel Doss. Nannie Doss ble tiltalt av J. Howard Edmondson, som senere ble guvernør i Oklahoma. Hun erklærte seg skyldig 17. mai 1955 og ble dømt til livsvarig fengsel. Staten forfulgte ikke dødsstraff på grunn av kjønnet hennes. Doss ble aldri siktet for de andre dødsfallene. Hun døde av leukemi på sykehusavdelingen i Oklahoma State Penitentiary i 1965.[5] Hun er gravlagt i Oak Hill Memorial Park i McAlester, Oklahoma.

Doss tilsto å ha drept fire av ektemennene sine: moren, søsteren, barnebarnet og svigermoren. Staten Oklahoma fokuserte saken utelukkende på Samuel Doss. Nannie Doss ble tiltalt av J. Howard Edmondson, som senere ble guvernør i Oklahoma. Hun erklærte seg skyldig 17. mai 1955 og ble dømt til livsvarig fengsel. Staten forfulgte ikke dødsstraff på grunn av kjønnet hennes. Doss ble aldri siktet for de andre dødsfallene. Hun døde av leukemi på sykehusavdelingen i Oklahoma State Penitentiary i 1965.[5] Hun er gravlagt i Oak Hill Memorial Park i McAlester, Oklahoma.

Doss tilsto å ha drept fire av ektemennene sine: moren, søsteren, barnebarnet og svigermoren. Staten Oklahoma fokuserte saken utelukkende på Samuel Doss. Nannie Doss ble tiltalt av J. Howard Edmondson, som senere ble guvernør i Oklahoma. Hun erklærte seg skyldig 17. mai 1955 og ble dømt til livsvarig fengsel. Staten forfulgte ikke dødsstraff på grunn av kjønnet hennes. Doss ble aldri siktet for de andre dødsfallene. Hun døde av leukemi på sykehusavdelingen i Oklahoma State Penitentiary i 1965. Hun er gravlagt i Oak Hill Memorial Park i McAlester, Oklahoma.

 

Gratinerte zucchiniblomster 

Categories Blogg

 

 

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Gratinerte zucchiniblomster  er en enkel og sprø tilbehørsrett som kan tilberedes på omtrent 20 minutter.

 

Zucchiniblomster er en ingrediens vi kan kalle både verdifull og delikat. De er tilgjengelige i korte perioder av året og har en tendens til å bli fort ødelagt. Derfor er det viktig å vite hvordan man tilbereder dem når tiden er inne. Vi prøvde disse gratinerte zucchiniblomstene og ble helt forelsket.

 

Dette er en lett oppskrift laget med svært få ingredienser. Det er vel unødvendig å si at stjernen i showet, i tillegg til zucchiniblomstene, er brødsmulene, som sammen med pecorinoosten gir retten en sprø smak. Vårt råd er å lage hjemmelagde brødsmuler ved å tørke rester av brød og deretter rive dem. Hvis du aldri har prøvd det før, vil du merke en betydelig forskjell.

 

Selvfølgelig kan denne oppskriften også gjenskapes med fylte zucchiniblomster. Det er opp til deg om du velger en klassisk kombinasjon, som mozzarella og ansjos, en mer delikat en som ricotta, eller noe mettende som liguriske fylte zucchiniblomster med poteter. Når du har valgt fyll, følg oppskriften og stek dem gratinert: du vil ikke angre.

 

Det viktigste er alltid å kjøpe friske blomster, faste og uten flekker. Når du har fjernet støtfangeren, enden av stilken og bladene ved bunnen av kronen, er du klar til å lage mat. La oss se på de få trinnene som skiller deg fra denne deilige oppskriften.

 

Ingredienser                                                                 

4 personer

Zucchiniblomster – 16

Brødsmuler – 3 ss

Revet pecorino (eller parmesan) – 2 ss

Fint salt – etter smak

Pepper – etter smak

Extra virgin olivenolje – etter smak

 

 

1

Start med å finne de ferskeste zucchiniblomstene som mulig. Skyll dem under rennende vann og legg dem på kjøkkenpapir for å tørke. Fjern støvbærerne ved å stikke inn to fingre og dra forsiktig, men bestemt, og fjern deretter stilken og bladene ved bunnen av blomsten. Legg dem på en stekeplate dekket med bakepapir og begynn å gratinere.

2

For å lage sprøbakte zucchiniblomster, bland brødsmuler, pecorinoost, salt og pepper i en bolle. Vend blomstene i litt olje og deretter i blandingen du nettopp har laget, slik at den klistrer seg sammen. Når de er klare, legg dem på en stekeplate dekket med bakepapir.

 

3

Stek ved 180 °C i 10 minutter (zucchiniblomstene stekes raskt) og server varme.

 

Noen ganger steker jeg dem bare et par minutter på stekepanne i olivenolje eller bruker dem rå i en salat. Fantastisk godt og dekorativt. Stilken er kjempegod og støvbærerne likeså.